Filmforumet.no • Alt For Henne

Alt For Henne

Går vi forbi hylleseksjonene i en normal norsk leiesjappe er det sjelden vi finner franske filmer, og hvis vi først gjør det blir vi ikke direkte overrasket om Luc Besson (From Paris With Love) har hatt en finger eller åtte med i spillet, eller om det på coveret står "i samme stil som Besson". Dessverre har det nå blitt slik at de norske distributørene ofte prøver å safe det hele ved å gi oss standardiserte franske actionkomedier - som ytterst sjelden rocker fletta av oss. Når Panvision når gir ut Pour Elle er det imidlertid på tide å sperre opp øynene.

Lisa og Julien har det perfekte livet med gode jobber, gode inntekter, en fantastisk sønn, et flott bosted og de samme lyse fremtidsutsiktene som de fleste av oss. Men livet deres blir drastisk snudd på hodet når familieidyllen blir terminert av en gruppe politibetjenter som arresterer Lisa for drapet på sjefen hennes. For Julien begynner en desperat kamp for rettferdighet; ikke bare taler alle bevisene imot Lisa, men for Lisa svinner håpet stadig lenger hen og selvmordsforsøkene kommer stadig oftere. Sammen må de gjøre et siste forsøk på å komme seg igjennom dette helvetet, men hvor langt kan en person være villig til å gå for kjærligheten når både prisen og belønningen er alt han lever for?

Anything For Her - Alt For Henne i følge det norske coveret - og heretter referert til som originaltittelen Pour Elle er en av de sjeldne filmene som tar deg litt på senga der du ligger og forventer nok en heftig fransk actionfilm totalt blottet for vesentlig ingredienser som intelligens, troverdighet og nøkternhet. Det du får er imidlertid nesten stikk motsatt; her åpner regissør og manusforfatter Fred Cavayé showet på en så altfor typisk "sett-det-før"-måte som fikk iallefall undertegnede til å himle med øya; nok en sedvanlig thriller om rett og galt? Men så skjedde det noe; den i utgangspunktet enkle og forutsigbare tvisten ble alt annet enn sakte og sikkert forvandlet til et drama beinhardt på det psykiske planet hvor en enkelt skuespiller tankene fikk til å vandre til Clint Eastwood (Gran Torino) og Liam Neeson (Taken).

Vincent London som Julien har denne intensive karismaen som man så ytterst sjelden får se på det store lerretet; mannen ser ut som en helt ordinær fyr ved første øyekast, men etterhvert som Cavayé lar kameraet komme nærmere mens historien stadig tar seg opp rent temperatur-messig får vi også en ekstrem dedikasjon og spileglede i disse tilsynelatende uskyldige og intetsigende øynene. London er ingen typisk helt med masse muskler og en uovertruffen evne til å svinge med hagler og bazookaer; han er en helt normal mann som drevet av kjærighet tyr til de mest ekstreme virkemidlene for å redde det eneste som holder han i livet.

Cavayé prøver aldri å gjøre dette flashy på noen som helst måte. Her slipper man CGI i huet og rævva, man trenger ikke å tenke på høre diverse varianter av "fuck" i hytt og pine; til gjengjelde benytter Cavayé seg konsekvent av det visuelle hvor han lar en kjølig blåtone gjennomsyre mesteparten av filmen hvor korte avbrekk med et grøntskjær slår inn når ting begynner å bli virkelig ille. Dette er rent visuelt ingen vitamininnsprøytning, men det kler denne dystre og håpende historien på en fullstendig herlig måte.

Lyd
Det å få servert et mer enn dugande DTS-Master HD 5.1 spor på en forholdsvis ukjent fransk filmen er slettes ingen uting. Riktignok brukes selve surroundbiten ytterst sjelden siden mesteparten av filmen foregår i front, men under typiske utescener med mye omgivelseslyder våkner bakkanalene fra sin dvale og bidrar sterkt til at lydbildet vokser seg rundt seeren. I front er det som forventet; stemmer er godt definerte, lyden følger handlingen på skjermen uten problemer og foruten et særdeles rolig LFE-spor er det finte lite som hverken skuffer eller stikker seg ut.

Bilde
Denne dystre visjonen til regissør Cavayé får gode presentasjons-vilkår på denne BD-utgaven hvor det foruten ett par begrensede tilfeller blir servert en superb skarphet hvor man lett kunne se dun på ei damehake (uten at jeg tror dette taler til formatets fordel!) og telle skjeggstubber om dette er noe som frister. Det blåtone-gjennomsyrede preget holder seg også rimelig godt filmen igjennom; selve fargedynamikken satt som ei kule til tider. Dog hører det også med til historien at filmens særegne visuelle preg også innebærer at den ikke vil være det selvskrevne referansematerialet - den finnes ikke flashy overhodet!

Konklusjon
Jeg innledet denne omtalen med å si at Pour Elle er en av de filma som det er verdt å sperre øynene opp for og jeg vil gjerne avslutte med å si at den faktisk er verdt å se om man liker såkalt god film. Her leder Vincent London som stadig mer utslitt og intensiv an i et kappløp mot tiden hvor tempoet hele tiden økes uten å fremstå som typisk Hollywood eller Luc Besson. Her handler det aldri om det store spenningsmomentet - selv om det også er sterkt fremtreden, Pour Elle er rett og slett en av de filmene de fleste av oss vil prøve å sette seg inn i; en historie om så mye motgang at man blir stilt ovenfor et umenneskelig valg hvor det man risikerer å miste også er det man kan vinne.

Kommentarer:

Ingen kommentarer enda... Bli den første!!

Ingen brukerkonto? Klikk her for å registrere deg!

Av Rune Fredstad
Publisert 29.03.2010
Vist 213 ganger
Artikkelkommentarer

Filminfo

Regi:
Fred Cavayé

Produsert:
2008

Spilletid:
96 min

Språk:
Fransk

Kategori:
Drama, Romantikk, Thriller

Aldersgrense:15 år
(Om aldersgrensene)

Distributør:
Panvision