Lost In Translation


Av: Elisabeth Anderssen
Publisert: 07.03.2006


Vakkert om å være på villspor.


To mennesker på vidt forskjellige stadier i livet møtes tilfeldigvis på et hotell i en av verdens største byer. Tross den store aldersforskjellen finner de hverandre gjennom en felles følelse av desillusjon, hjelpeløshet og et ønske om å bli sett og hørt.

Lost In Translation er en vakker historie som drives framover av det gjenkjennelig menneskelige ved hovedpersonene Bob og Charlotte, og av den uforløste romantiske spenningen mellom de to. Sammen med noen virkelig humoristiske innslag basert på språklig og kulturell misforståelse, gir dette en flott filmopplevelse, befriende fri for den enkle løsningen.

Bob Harris (Bill Murray) er en middelaldrende amerikansk filmskuespiller som ankommer Tokyo for å spille inn en reklamefilm for whisky. Unge Charlotte (Scarlett Johansson) ledsager mannen sin som er fotograf og har et oppdrag i byen. Hun tilbringer mye tid alene på hotellet mens mannen er bortreist på jobb.

De to møtes i hotellbaren og finner raskt tonen. Begge to befinner seg i uønskede livssituasjoner hvor de ikke riktig får realisert seg selv. Bob Harris er misfornøyd både med å måtte ta reklamefilmoppdrag og etter alt å dømme også med ekteskapet sitt. Charlotte er nygift og nyutdannet, men uten jobb og med en lite hengiven mann som i stor grad overlater henne til seg selv. Den fremmedgjorte følelsen forsterkes av at handlingen finner sted i en totalt fremmed kultur.

I det de finner hverandre og får noen å oppleve det fremmede sammen med, får plutselig oppholdet innhold og verdi, noe som ikke var til stede da de kjedet seg og var ensomme på hver sin kant. Med denne utviklingen forandres også tempoet og stemningen i filmen. Fra det trege, ensomme, til den mer konkret begivenhetsrike skildringen av Tokyos storbyliv.

De romantiske og tidvis seksuelle undertonene i forholdet mellom Bob og Charlotte kommer til syne blant annet når Charlotte finner Bob sammen med en annen dame, og, mer subtilt, i de uforglemmelige karaoke-scenene fra et nachspiel hos Charlottes japanske venn. Men kan de trosse aldersforskjell og de respektive ekteskap og gi etter for kjærligheten og begjæret, eller forblir det på et sterkt åndelig og platonisk plan?

Lost In Translation er manusforfatter og regissør Sofia Coppolas andre film. Mesterlig fortalt viser den oss hvor mye som kan bli borte når man forsøker å kommunisere med noen som ikke snakker samme språk, bokstavlig talt og i overført betydning, og hvor mye som tilføres når mennesker forstår hverandre på alle måter, slik Bob og Charlotte gjør.

Utskrift fra www.filmforumet.no