Annonse
Dette er filmen som lyktes så til de grader med dette, og det var også den første filmen på 80 tallet. Den kom faktisk det samme året som jeg ble poppet ut og nå i ettertid kan jeg trygt si at 1981 var ett meget godt år!

Et britisk spionskip forkled som en røten fiskebåt synker etter ett sammenstøt med ei mine. Ombord befant det seg en maskin kalt ATAC, maskinen som sender signaler til ubåtene. Den britiske regjeringen frykter det verste, om en slik maskin skulle falle i fiendens hender ville hele dere ubåt flåte være ubrukelig, og i verste fall bli vendt imot de. De setter sin beste mann på saken. Men det er ikke bare Bond som er på jakt etter synderen. Underveis møter han den vakre, men farlige Melina Havelocks hvis foreldre ble drept av de samme som senket det britiske skipet.


Jeg bøyer meg i støvet, jeg applauderer med full styrke og jeg gir meg omtrent over. Etter å ha sett og omtalt moonraker tidligere idag var kanskje ikke humøret helt på topp, det var andre ting som fristet mer enn å sette på nok en bond film. Men jeg angrer ikke akkurat på at det ble bond. Utviklingen i bond filmene har betydd mer og mer spektakulære saker som laserere, vulkanbaser og romstasjoner. Det gikk bra ei stund, men jeg mener det endte med katastrofe i moonraker. Det ble for drøyt, for fantastisk og overdrevet. Ian Flemming og Sean Connery ga oss en realistisk helt i Dr No, ikke en superhelt som levde i en slags merkelig utgave av vår egen verden. Men for all, mange av filmene var underholdende selv om de gikk langt lenger enn Dr No. Slik jeg ser det hadde Broccoli kun to muligheter. Den ene ville tilsi å fortsette i samme spor, altså drøyt og spektakulært. Et forsøk på å overgå moonraker men med stil. Meget risikofylt. Den andre muligheten var å gå tilbake til originalkonseptet med Agent 007. Takk og pris valgte han den siste muligheten og begynte fra scratch. Ut føyk regissør Lewis Gilbert, og inn kom en mann som het John Glen.


Denne mannen hadde riktignok bare regissert en film før han gøyv løs på Bond, men han hadde jobbet på tre tidligere bond filmer; OHMSS, TSWLM og kalkunen Moonraker. Og jeg er sjeleglad han hadde baller nok til å ta regissør jobben på FYEO. Gilbert var av typen som ville ha alt grandiost og spektakulært. Det dreide seg mer om effekter og overdrivelser for å unnderholde, enn å fortelle en god og spennende historie. Gilbert klarte på mange måter å fjerne seg såpass fra det originale bond konseptet som vi først ble introdusert for i Dr No, at den eneste fellesnevneren var faktisk bond himself. John Glen klarte noe mange ikke trodde var mulig på denne tiden, han gjennopplevde den gamle bond som Connery ga oss. Det skulle ikke lenger dreie seg om lasere, skarpe hatte, romstasjoner og mannfolk med ett gebiss av stål. For Your Eyes Only fremstår som en god gammeldags spionfilm som byr på heftige men realistiske actionscener, en god og dyp historie, og gode skuepspillere. Denne filmen ligger helt i toppen for å si det slik.

Det første som slår deg ved filmen er åpningsscenen. Nei er det det sier du kanskje, men gi meg litt space her. Jeg har aldri glemt denne scenen hvor bond bøyer seg ned ved gravsøtten til sine kjære kone som ble drept av Blodfeld i OHMSS. Men Bond blir hentet av ett helikopter, like etter avgangen blir piloten drept og selveste Blodfeld tar over kontrollen av helikopteret. De fleste vet jo hvordan dette ender, bond dreper blodfeld og endelig fikk vi en verdig avslutning på hele denne blodfeld saken. Og det beste av alt er at blodfeld denne gangen fremstår som en blodfeld også, ikke en liten drittunge eller en lettere femi gråhåra mann. Videre er det den obligatoriske introen med tittellåta før det nærmest eksploderer på skjermen. Første scene etter introen. Vi blir tatt med til en stor båt hvor Melina Havelock besøker sine foreldre, men en leiemorder i et fly dreper foreldra. Melina kaster seg ned rundt de før hu sakte men sikkert hever blikket og setter de vakre, sårbare og hevngjerrige grønne øynene rett i kameraet og publikummet. Ikke påstå at denne scenen ikke gikk under huden på deg! Og det er med stor glede at jeg kan konstantere at resten av filmen holder samme høye standard. Her får vi nydelige og realistiske actionscener i skjønn forening med mer dramatiske scener. Poenget er at her snakker vi ikke om en balanse, men vi snakker om en helhet som kommer av en god historie, dyktige skuespillere, bra musikk og en regissør som vet hva han driver med. Sjelden har jeg sett maken til karakterutvikling og karakterfordypning som jeg gjorde i For Your Eyes Only. Iallefall ikke i en bond film.


Tilbake i rollen som Bond er Moore og Moore overgikk seg selv denne gangen. Borte var all nervøsiteten, og tilbake sto en meget selvsikker Moore som denne gangen også hadde et meget godt manus. Dette er i mine øyne første gang faktisk er oppe og snuser på Connery's Bond tolkning. Ikke bare har han taket på humoren og de råe one linerene, men han prester også overraskende bra i de mer alvorlige scenene. Spesielt sammen med filmens bond dame viser han toppklasse. Hun spilles av Carole Bouqet på en sådan måte at det blir litt feil å bruke det tradisjonelle uttrykket "bond babe". Det samme sa jeg om hu i moonraker, men der var det hovedsakelig at hu var ette blond, dum og deilig. Carole Bouqet er mørkhåret, hun langt ifra dum og hun er deilig vakker. Bra!. Men hun kan også spille og det mine venner, det er det ikke ofte man opplever av "bond damene" gjør. Scenen jeg nevnte i avsnittet ovenfor er bare ett eksempel, ett annet er en scene hvor bond akkurat har reddet livet hennes og de to sitter i en hesteslede. Der fikk jeg faktisk en merkelig følelse innvendig og en liten tåre i øyekroken. Dårlig gjort å gjøre sånt mot en staut kar!

Nå sitter vel mange å venter på at jeg skal lange ut med kritikk imot alle andre, slik jeg har gjort i endel tilfeller, men for en gangs skyld skal jeg faktisk ikke det. Moore og Bouqet er strålende, men de er ikke alene om det. Bond får seg også en alliert iform av smugleren Columbo, bak dette navnet finner vi Topol, jeg vet null om han utenom denne filmen, men han tilfører Columbo personlighet og særegenheter. Istedet for å fremstå bare som en hjelpende hånd fremstår han som endel av historien. Hans motpart, filmens store skurk heter Kristatos og spilles av Julian Glover. Det var så befriende å se Julian Glover i denne filmen. Her slipper man å ha en skurk som enten vil utrydde verda, eller holde den som gissel, glem gull og diamanter. Han er ikke den typen skurk. Kristatos er en figur som sammarbeider med både russere og engelskmenn for egen vinnings skyld. En yrkesforbryter.Og denne gangen dreier det seg om et objekt som begge de to nasjonene gjerne vil ha kloa i. Dette øker følelsen av realisme på en helt annen måte enn f.ex. Drax forsøk på å leike Noah i Moonraker. Og samspillet med Moore og de andre er helt på topp. Kort sagt er det få, om noen, skuespillere som føles upassende i denne filmen. Og selvfølgelig er Desmond Llewelyn tilbake som Q og Lois Maxwell som Moneypennye. Bernard Lee er imidlertid ikke med som M, og dette forklares med at M er på ferie. Desverre var ikke virkeligheten like hyggelig. Bernard Lee døde av kreft i mageregionen 16 januar 1981, samme år som You only live twice kom ut.


Hva så med effektene da? Vel, de er langt mindre spektakulære enn hva de var i moonraker og you only live twice, men de er som sagt langt mer realistiske og ikke minst troverdige. Her dreier det seg også langt mer om heftige stunt enn hva det har gjort før. Joda, det har vært nok av stunts før, men da har de som regel blitt tilsidesatt for actiondelen sin skyld. I FYEO byes det på stunts under vannet, opp fjellvegger, på veien og ikke minst i skibakkene. Skiscenene er foresten signert Willy Bogner. Mannen sto ansvarlig for ski scenene i OHMSS og TSWLM, samt A view to a kill som kom noen år etter For your eyes only igjen. Han ga oss også den småartige stunt filmen Fire, Ice And Dynamite med Roger Moore. Og han er da også en annerkjent mann innenfor skimiljøet. Jeg forstår hvorfor, for disse scenene i bond filmen er alltid elegante og vakre å se på, samtidig som de ofte tar pusten ifra deg. Sjekk også sekvensen hvor bond står på ski ned en bobslede bane etter en bobslede, mens han blir jaktet på av en motorsykkel. Sinnsykt mer heftig jakte på ei bombe med en romferge!

Er du ute etter en god, gammeldags bond film som byr på spenning, drama, action, humor og romantikk uten å gå over streken, så er dette filmen for deg.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse