Annonse

Filminfo og video

The Young Philadelphians

Forutsetningen for at The Young Philadelphians kunne blitt en god film var så absolutt til stede, det sørget en imponerende rolleliste av rutinerte karakterskuespillere for. Men The Young Philadelphians blir dessverre ikke mer enn en bekreftning på de fordommene man måtte ha mot eldre amerikansk film.

Anthony Lawrence er en fremadstormende ung advokat, men på veien mot toppen av eliten blir hans integritet satt hardt på prøve via forskjellige etiske spørsmål. Han prøver å imøtekomme hans forlovede, kollegaene og minst hans egne forventninger for egne prestasjon. Ting blir ekstra vanskelig når en av hans beste venner blir beskyldt for et drap han ikke har begått og det blir opp til Anthony å bevise hans uskyld.

En platt og kjedelig historie gjør dyktige skuespillere sin jobb hard, i noen få tilfeller greier likevel det å gjennomføres på en slik måte at filmen ikke blir helt mislykket. Dette er dessverre ikke tilfellet til The Young Philadelphians, for selv om skuespillerne gjøre jobben godt så blir dette en veldig langdrøy og pompøs opplevelse. Filmen har ikke tålt tidens tann godt, den har fått en kraftig bismak av eddik. I to og en halv time er vi vitne til en rotet melodramatisk handling hvor det er veldig vanskelig å holde seg engasjert, den første delen av filmen fokuserer på Anthony Lawrence sin vei mot toppen og de intriger som det medfører. Denne delen er spesielt rotete og det ødelegger for andre del av filmen hvor han skal bevise hans drapmistenkte venn sin uskyld. Den andre delen er altså et rettsalsdrama slik det pleier å være og tilfører ingenting nytt eller spennende til den delen.

Skuespillerne er stort sett det eneste som er godkjent i filmen, Paul Newman spiller hovedrollen og bortsett fra litt overspill i rettsalen så er han stødig gjennom hele filmen. Alexis Smith spiller hans noe forsmådde forlovede og det er sagt at dette er hennes absolutt beste rolletolkning, det er godt mulig. I andre roller finner vi Barabara Rush, Billie Burk og Robert Vaughn. Også gode gamle Adam West dukker opp, riktignok i en betydelig yngre utgave.

Sett bort ifra manuset så er den viktigste grunnen til at denne filmen virker utdatert det tekniske, filmen er gørrkjedelig på alle områder her. Foto er svært sterilt og gir derfor ingen inntrykk, filmen virker i tillegg til å ha blitt klippet med en sløv smørkniv. Lyden er riktignok godkjent, men jeg mistenker dagens teknologi for å ha gjort den bedre enn hva den egentlig var. Musikken var som forventet overdådig, upassende og kjedelig.

Filmen er nok mye preget av perioden den var laget i, derfor det moraliserende og pompøse manuset som gjør at filmen er skadeskutt fra første replikk, skaden blir bare verre og verre helt til filmen faller sammen med krampeaktige bevegelser på slutten.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse