Annonse

Filminfo og video

Take the Lead

Mer foruroligende ble det når jeg og madammen ankom kinoen. Joda, inn i kinosalen bar det. Kanskje 12 personer skulle se denne filmen, og en gutt (i tilfellet noen lurer, så var det meg ja). Og Antonio Banderas i hovedrollen. Det er ingen underdrivelse å si at jeg var lettere skeptisk når forhenget gled til sidene og lerretet åpenbarte seg.

Caitlin: [Watching Morgan dance] It's like sex on hardwood.


Pierre Dulaine er en spansk danselærer som til daglig driver ett dansestudio. Dansen blir på mange måter hans måte å komme over tapet av sin kone som gikk bort noen år tidligere. Høflig, stilig, elgant, og utrolig dyktig til å danse selskapsdans fremstår Pierre som selve personifiseringen av en gentleman. Men en sykkeltur hjem seint en kveld forandrer hele hans verden. Fokuset hans blir flyttet fra de rike ungene han instruerer og over til samfunnets mindre heldige ungdommer. Han tar på seg oppgaven ved å lære "utskuddene" å danse når de allikevel har gjensitting. Pierre mener at de kan lære mer om å oppføre seg pent ved å danse enn å sitte i en mørk kjeller og liksom gjøre lekser. Kampen for å lære gettho barn å danse selskapsdans blir ingen dans på roser, men resultatet kan fort vise seg å være verdt alt det harde arbeidet.

Rock: Doctor's note. I can't dance, I have a heart condition.
Pierre Dulaine: Interesting man, your doctor. Not many doctors write notes on three-hole paper.


Jeg veit, det å skrive handlingsreferater er ikke helt min sterke side. Det blir så stakato. Det mangler flyt, og jeg får til dags dato ikke til å gjengi en films handling iløpet av ett par korte avsnitt. Rart omtalene kan bli litt lange og litt dørgande kjedelig til tider? Og det var nettopp dette jeg fryktet i Take The Lead sitt tilfelle. En nesten to timer lang film om selskapsdans.Sånt lover kanskje ikke så godt, men jeg skal ærlig innrømme først som sist at denne filmen tok meg med storm. Den skal visstnok være bygd på en sann historie om danselæreren Pierre Dulaine. Mannen som praktisk talt oppfant en ny læremåte for vanskeligstilte ungdommer for mange herrens år tilbake. For å få litt økt realisme skal visstnok denne filmen ikke bare være tro mot livet hans (så langt det går), men ungdommene i filmen har faktisk hatt den virkelige Dulaine til å lære seg stegene de fremfører i filmen.

Pierre Dulaine: Do you love to dance?
Caitlin: Yeah
Pierre Dulaine: Then your meant to dance.



Når man tenker på dansefilmer, og spesielt når en dansefilm blir omtalt som årets beste dansefilm, vandrer tankene tilbake på klassikere som Dirty Dancing og Grease. Og mer moderne, og ikke minst oversette perler som Save the last dance. Selskapsdans er noe man ikke tenker fullt så mye på igjen. Men, ett eller annet skjedde med meg når jeg så filmen. Jeg ble så utrolig revet med. Halloooo, jeg er fan av litt småsnuskete par dans med dama på litt mørke diskoteker (hvor ingen andre ser hvor dårlig en elefant er til å danse), og sånn dans pleier å funke på film. Bare se på Dirty Dancing 1 og 2, og save the last dance. Så hvorfor falt Take The Lead såpass i smak? For selv om filmen riktignok bruker seg av mange elementer vi har sett før, så er den også en litt utradisjonell dansefilm. Man forventer at disse ungdommene må lære seg selskapsdans, og at man vil få en slags finale hvor de gjør det godt i en konkurranse, og en av de vinner. Altså man forventer en kjedelig og lineær historie. Men istedet får vi se en mann som tar på seg en tilnærmet umulig oppgave. Han kan ikke lære disse ungene ren selskapsdans på sin måte. Det hjelper ikke med musikk fra femtitallet. Istedet får han og elvene til ett slags sammarbeid ved å blande gammal musikk med moderne hip hop. Dette er også noe de viderefører til dansen. Les nå litt om skuespillerene før du får høre mer om de smått fantastiske dansescenene.

I hovedrollen finner vi Antonio Banderas. Og han vil nok også være den eneste dere kjenner igjen navnet på. Selv har jeg ett litt blandet forhold til denne mannen. Han presterte over alle forventninger i Desperado, Evita og Play it to the bone. Men selv om Banderas kan spille, så har han vært litt uheldig med rollevalgene sine. Assasins med stallone er jo ett godt eksempel. For alle som har sett filmen så er det Banderas man vil huske, Ikke stallone. Men mange hadde nok avskrevet Banderas nå i 2006. Det er ikke så mye snakk om dette falmede sexsymbolet i avisene lenger, det er ikke så mye sladder om han, han er ikke koblet til noen gigantprosjekter. Og allikevel har han nå, i Take The Lead, levert en av karrierens desidert beste rolletolkninger. Om ikke den beste, iallefall av det jeg har sett. Han er så elegant som Pierre Dulaine at det kan gå frysninger nedover enhver rygg. Også så gjennomført da mann. Han holder samme stil i hele filmen, og før man vet ordet av det sitter man nesten inne i filmen og lurer på hvorfor Dulaine ikke hilser på en. Bortsett fra Banderas er det som sagt neppe noen dere husker navnet på. Men hva om jeg sier det slik at skuespillere til sammen har spilt i filmer og musikkvideoer som: Coach Carter, Finding Forester (imot sean connery!), K-Pax, Biker Boyz og Narc. Listen er mye lenger men jeg nøyer meg med de. Disse personene er riktignok ikke i pacino sin klasse. Men de er dyktig til å fremstille amerikanske ungdommer som lever ett hard liv. Og det er nettopp det de må gjøre i Take The Lead. Da er det samma rakkern om de aldri vil få spille imot pacino. Så lenge de gjør det så bra her. Og neida, de byr ikke på monotone fremførelser. Det er nok av de som fremstiller forholdsvis kompliserte karakterer. Kontrastene er store, iallefall til og begynne med, mellom Dulaine og disse hip-hop dansende "utskuddene". Men iløpet av filmens gang får de mer og mer forståelse for hverandre, og man kan tydelig merke forandringen på rollefigurene utover i filmen.


Pierre Dulaine: I want to teach your kids to dance.
Principal Augustine James: If theres' one thing they can do, it's dance.
Pierre Dulaine: Ballroom dance? Waltz, the foxtrot?
Principal Augustine James: Ok, where's the camera? Because if you're saying that you want to teach my kids to ballroom dance I have to be on TV.


Så, tilbake til dansen, til musikken, til what it's all about.
Så langt har jeg nevnt at Dualaine blandet selskapsdans og hip-hop for å nå frem til ungdommene. Resultatet er at vi får se så utrolig mange griselekre dansescener som er langt vakrere, deiligere, og langt mer elegante enn hva man er vant til å se i dansefilmer. Og ikke minst spektakulære! Jeg satt med haka på brystkassa under endel av dansescenene.

Det er to av skuespillerene som virkelig stikker seg ut her. Banderas kunne som sagt spille Dulaine på en meget overbevisende måte. Men rakkern, mannen er utrolig dyktig til å danse også! Ikke dårlig! Og det beste av alt? Han blir så grundig satt i skyggen av ei ung jente! JENNA DEWAN! 26 år og allerde jobbet som danser på verdensturneer for janet jackson og P. Diddy! ingen dårlig resyme for ei jente på hennes alder. Men i Take The Lead får hun endelig vist hva hun kan på skjermen. Jenta er intet annet enn ett tobeint fyrverkeri. Bare se og nyt. Spesielt en dans hun har sammen med to av gutta.


Men så var det dette med historien. Jeg forventet et normalt a4 handlinsforløp, men istedet ble jeg noe såder overrasket . Manusforfatter Diane Houston og regissør Liz Firedlander har jobbet hardt for å gi Take The Lead ett særegent preg. Riktignok er det noe man vil kjenne igjen fra andre filmer. Men Take The Lead har ett helt annet budskap. Hva det er får du selv finne ut av. Men man blir dratt med inn i handlinga. Og når det først er skjedd, så er det bare å la seg rive med av filmen og de dødslekre dansescenene.

For å oppsummere litt kort her. Så er filmen rett og slett en liten hjertevarmende perle som byr på en god og engasjerende historie, sinnsyk heftig dansing, gode skuespillere, og bra musikk. Nesten to timer filmatisk nytelse. Og ja, jeg elsker dansefilmer, og dette er vel omtrent eneste tilfellet hvor jeg vil rangere en dansefilm på høyde med dirty dancing!

Morgan: I've never seen anyone move like that before.
Sasha: I'm sure.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse