Annonse

Filminfo og video

Braindead

Lionel er en ung mann i sin beste alder som desverre bor hjemme hos sin overbeskyttende mor som også krever at sønnen skal stelle hun til alle døgnets tider. Når Lionell kommer i kontakt med den vakre Paquita ser moren rødt og bestemmer seg for å følge etter de når de besøker det lokale zooet. Men dette skal vise seg å bli skjebnessvangert for den gamle damen. Et lite feilsteg sender hun med ryggen inntill buret til en Sumatrisk rotteape som tar seg en saftig bit av den gamle damen. Men bittet har sine konsekvenser, og om ikke damen var ei real megge før, så blir hun det så absolutt nå. Sakte men sikkert begynner den gamle damen å råtne, samtidig øker lysten for menneskekjøtt og Lionell får sine hender fulle med å stagnere sin kjære moder, som desverre forfaller i et forrykende tempo.

Desverre er dette en slik en eskalerende situasjon som tar litt for mye av, før Lionell vet ordet av det har hans kjære forfallende mammazombie smittet flere og når hans onkel Les ankommer med en hel gjeng er kaoset komplett, plutselig er huset fullt av kjøttetende og knullende zombier som vil gjøre alt i sin vei for å eta opp Lionell og hans kjære Paquita. De to står foran sin største utfordring noensinne, men som man sier, så må man jobbe litt for kjærligheten, selv om dette innebærer å sloss mot en horde zombier og muligens drepe sin egen mor, for ørtende gang vell å merke.

I dagens samfunn er de fleste klar over hva en splatterfilm egentlig er for noe, men få av oss er egentlig klar over starten på denne sjangeren og enda færre er vel klar over hvordan denne sjangeren plutselig ble husrein. Selv skal jeg ærlig innrømme at mine kunnskaper om opprinnelsen til splattersjangeren er forholdsvis mangelfulle, men jeg fikk så absolutt med meg hvordan denne sjangeren så vidt begynte å bli husrein på starten av 90 tallet. Det måtte en regissør fra New Zealand til for å klare dette, og navnet var Peter Jackson. På den tiden var det få som egentlig hevet øyenbrynene over dette navnet, for han hadde bare gitt oss to "kjente" filmer før dette, og de begge var av typen som ble sett av folk litt utenom det vanlige. Men så forandret alt seg. Jackson allierte seg med Fran Walsh og Stephen Sinclair, skrev ned manuset til Braindead, fikset finansieringen, hyrte noen ukjente skuespillere og serverte oss en film som for alltid vil stå som en milepæl i filmhistorien.

Som du nå har forstått, så er dette filmen som satte splatteren på dagsorderenen for langt fler enn bare de "merkelige" av oss, men ved å gjøre dette ble Braindead også en slags definisjon på hva splatter egentlig er for noe. Historien i disse filmene fungerer stort sett bare som en ramme for selve splatteren. Og det er vel ingen som skal påstå at Braindead byr på en dyp historie. Men, den byr faktisk på en historie som driver filmen fremmover og det er ut fra denne historien Peter Jackson viser oss sin magi. Mange av dere tror kanskje at filmens humor kommer utelukkende i splatterscenene, men der tar dere styggelig feil. PJ og teamet hans har lagt inn flust av komiske øyeblikk i denne filmen, og mange av de er i dagligdagse situasjoner. Og ikke fullt så dagligdagse, hvem kan glemme åpningen hvor en hvit mann vifter med en papirkontrak foran nesen på en gjeng innfødte på ei lita øy, disse kan så absolutt ikke lese eller forstå engelsk.

Det noen kanskje vil bemerke seg som noe negativt er den første timen av filmen, her bruker PJ tiden til å introdusere oss for rollefigurene og servere oss smakebiter på hva vi har i vente. Noen mener at dette ødelegger tempoet i filmen, men jeg synes dette er perfekt. For mange filmer taper nettopp på dette med å buse ut i et forrykende tempo fra første scene og etterhvert prøver de å overgå seg selv, noe som ofte resulterer i at publikummet får for mye av det gode og ender opp med å kjede seg. Jackson lar som sagt ikke dette skje, og når du har sett den første timen begynner du endelig å få full valuta for penger og tid du har investert i filmen. Det tar noe så inni helvetet av. Blodet flyter i litervis, kroppsdelene flyr i en mengde som ville ha gjort den sjukeste massemorder misunnlig og one-linerene hagler tettere enn løgnene fra ett politisk parti. Jackson har også skjønt at det ikke bare holder med blod og gørr, man må ha en viss stil over det, og det må være morro. Og ja, han lykkes på alle mulige punkter. Hva sies om en zombie prest som knuller ei zombi pleierske når han har ei rive stikkende ut mellom beina, eller en zombie baby som gjør alt for naske på folk, eller ei tarmslynge med følelser? Jackson slutter aldri å overaske i denne filmen og du skal være rimelig gammaldags (og kjedlig) for å ikke le deg halvt ihjæl her. Dette er splatter på sitt beste!

Når det kommer til effektene er det bare å rulle ut den røde løperen og servere Jackson toppkarakterer på løpende bånd. Her snakker vi fake blod, fake kroppsdeler, sminke, dukker og animasjon. Det er gjort med en sådan stil at det blir bortimot perfekt og sømløst. Eneste problemet kommer helt på slutten hvor Jackson i mine øyne velger å ta den litt for langt og resultatet blir en anelse flaut (nok en gang i mine øyne).

I rollene finner vi nok av ukjente fjes. Som Lionell er det Timothy Balme som regjerer, en ukjent fyr som ikke har utmerket seg etter Braindead, men det gjør ingenting, for i denne filmen er han perfekt som den sjenerte , klumsete og lettere patetiske Lionell som må ta seg selv i nakkeskinnet og slakte en horde med zombier. Birollene fylles med mye rart, og felles for de alle er at det leverer gjennomført underholdende prestasjoner.

Braindead er splatterfilmen over alle, dette er filmen som satt sjangeren på kartet selv for den ordinære mannen i gata, dette er filmen som er forløperen til dagens splatterfilmer. dette er filmen som pøser på med blod, gørre, kroppsdeler, humor, og zombier i hopetall. Dette er pur underholdning på sitt beste og bør sees av alle som har en sans for (god) humor.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse