Annonse

Filminfo og video

The Band - The Last Waltz

Når The Band skulle takke for seg som turneband, valgt de San Fransisco og dro inn gjesteopptredener av den spektakulære sorten. Lista innholdt Bob Dylan, Eric Clapton, Neil Young, Joni Mitchell, Van Morrison, Neil Diamond, Muddy Waters, Ron Wood, Ringo Starr, Dr. John, Paul Butterfield og Ronnie Hawkins. I tillegg gjestet SF poetene Lawrence Ferlinghetti og Michael McClure scenen med hver sine dikt. En bedre regissert konsert kan man nesten ikke drømme om og å ha Martin Scorsese til å ta hånd om salaten, er mer enn mann kunne håpe på. Det ble avgjort i siste liten, bandet ønsket å dokumentere showet og Scorsese kunne ikke la muligheten gå fra seg, selv om han var midt under innspillingen av New York, New York. Og hvordan går det når du setter en cocainifisert regissør på oppgaven? Jo, han setter opp et eget storyboard, får scenekunstneren Boris Leven til å designe scene og lys. Han arrangerer det på en teatralsk måte med tre store lyskroner i taket, underlys og hentydning til byens opera. Scorsese bruker hele 7(!) 35mm kameraer, som senere på kvelden skulle komme til å kollapse under filmpresset. Men uansett, kriser, utfordringer, utrolige artister og full sal, så ble kvelden fullstendig uforglemmelig.

Men dette er ikke bare en konsertfilm, dette er også en fortellende film. Både de korte intervjusekvensene mellom låtene og gjestene indikerer bandets utvikling. Første gjest ut er Ronnie Hawkins, mannen som Rick, Robbie, Levon, Garth og Richard samlet seg rundt som backing band. Hawkins sa det så pent: Dere vil ikke tjene så mye penger, men dere vil få mer mus enn Sinatra. Under Hawkins danner de en del av fundamentet som holder dem sammen og utvikler sin originale stil og sound. Young er kanadier, lik dem selv og Dylan valgte The Band når han skulle ut på sin utbuede turne når han plukket opp El-gitaren i tillegg til den vante kassegitaren. Gjestene er venner, inspirasjon og ikoner fra en tid som senere skulle si takk for seg. For The Band var det en måte å pakke ned seg selv, mens noen andre tok tak i den nye tiden som skulle gi punk og så mye mer. Som for eksempel, når The Last Waltz spilte sin skjønnhetskonsert i 1976, hadde alt New York Dolls gitt ut sine to plater, og kan anses som en av de mest inspirerende pre-punk bandene. Så stilen og epoken denne konserten representerer, er definitivt ved et vendepunkt midt på syttitallet.

Konserten er i sin helhet en perfekt film, og minnerik fra topp til tå. De fremfører Bo Diddley låta Who Do You Love med Hawkins, under Helpless står Neil Young, Robbie Robertson og Rick Danko rundt samme mikrofon under det ene refrenget. Mannish Boy med Muddy Waters er fantastisk, Neil Diamond og Eric Clapton; uforglemmelig. Historiene bandet forteller til kamera under intervjuene innimellom er langt fra kjedelige og Scorseses bevegende kameraføring og lyssetting gjør dette til en opplevelse av en film. Det er ikke noen klisjeer, ikke noe fake, bare utsøkt og deilig. Det er en fest og en avskjed. Fullpakket sal og et band som med sine gjester fanget en magisk stemning. Det er utrolig lett å skryte denne dvd-en opp til himmels og tilbake, for du trenger bare å øse ut ordene. Det setter seg selv og gir deg noe av det beste fra en tid som er tung på nostalgi. Det eneste som egentlig kan øderlegge dette for deg er at du sverger til disco, techno eller hiphop. For samtlige med relasjoner til rock, ny eller gammel, vil sette pris på denne filmen.

Hvis du kommer over denne filmen i et DVD stativ, så gå ikke fra den. Det er definitivt et samlerobjekt i en DVD hylle. Bare jammen som ligger under ekstra materialet er verdt kjøpet alene. På scenen står Young, Wood, Clapton, Butterfield, Dr. John, The Band, Starr, Stills og Radle. De kjører 2 jamminger og så bryter kameraene sammen. Kort etter kommer bandet på igjen og gir publikum en siste låt, mens noen kameraer har fått liv igjen. Dette er rett og slett en historisk film. Nyt den.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse