Annonse
Når den lokale rock'n'roll promotøren Rod Blue endelig klarer å overtale Frank Sinatra til å turnere Australia, er han langt fra klar over hva han er med på å skape. At han skaper historie vet han allerede, for Frankie er jo tross alt en legende alt i '74. Det er hvilken historie han skaper som er alt annet enn til forventningene. I det flyet lander i Sydney, hiver reporterne seg over ham og etter en kortere disputt, kommer han i veien for å kalle en kvinnelig reporter for en to-dollar-hore. Ikke en godt tegn for en turne som enda ikke har startet. Og verre skal det bli. Fagforeningen setter seg på bakbeina og forlanger en unnskyldning fra mannen som aldri beklager. Neste på lista er streik, boikott og et nervehav for å få orden på alt, og i mellom barken og den berømte veden løper Rod Blue for å stable turnen på beina.


Paul Goldman har ikke den lengste lista med filmer bak seg, men dette prosjektet bærer aldeles ikke preg av det. Han har fremført visjonen bak manuset med en blanding av fakta og humor slik at det er en kul komedie full av kjente fjes som er lett å like. Det at denne filmen er basert på sanne hendelser og det at det er Frank Sinatra vi snakker om, gjør at potensialet ligger høyt. Staben har ikke gjort skam på verken manus, historie eller minne. Sinatra er en av tidenes største entertainere og mytene, historiene og virkelighetene bak ham er alle enorme. Så når man da skal gjenskape en slik episode i livet til Sinatra, Australia og Rod Blue, så kan man takke seg for at oppmøtet er såpass bra som det er. I rollen som Frankie kan vel nesten ingen passe bedre en Dennis Hopper. Hans rolle som den aldrende stjernen er som rett ut av et soundtrack, han er Frank Sinatra.

Med seg i hopen har han Melanie Griffith i rollen som Barbara Marx, Portia de Rossi får æren av å være hatobjektet Hilary Hunter, Joel Edgerton er promomannen Rob Blue og søte Rose Byrne er med. David Field gjør Bob Hawke, som ble Australias 23. PM i 1984 og David Hemmings er Sinatras kjendisadvokat Mickey Rudin. Sammen utgjør disse et sett som utjevner vekt, passer sammen og ser ut til å ha et samspill som går rett hjem. Goldman er dyktig til å ta vare på staben sin og loser hele filmen inn i en havn som er behagelig, morsom og kul på en gang. De lykkes med filmen og selv om det er trivia feil når det kommer til ting som egentlig ikke spiller noen rolle, så pakket de inn en fin opplevelse for alle som velger denne filmen i DVD hylla hos nærmeste utleier.

Det er langt flere grunner til å se The night we called it a day enn å ikke se den. Men er fine komedier som ikke nødvendigvis er mainstream og faller inn i humorfella hva du liker, så er dette definitivt noe du kan ta med deg for å bli underholdt. Og uansett så er vel stort sett Mr. Hopper en opplevelse i seg selv.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse