Annonse

Filminfo og video

A Prairie Home Companion

A Prairie Home Companion er en film som konstant og hårfint balanserer på kanten av oversøt sentimentalitet; den formidler en svunnen tid med et delvis ømt og kjærlig blikk på materialet. Heldigvis klarer den å holde seg for god til klissete og rett-i-fjeset-framstillinger av karakterer og miljø. Robert Altman har skapt en solid, men samtidig leken film. En film nokså lavmælt, men samtidig full av energi.


Robert Altman gikk bort i fjor, 81 år gammel. Heldigvis for oss som liker film, har han etterlatt klassikere i flere ulike sjangere. Mange vil til og med betegne flere av dem som mesterverk. Men her har jeg ikke tid til å ramse opp alle hans barn; dette skal handle om hans siste, velskapte jente. A Prairie Home Companion er en film for alle aldersgrupper, alle kjønn, folk enten dyptgående interessert i film eller ikke. Det er et verk som utstråler en varme og formidler en bevisst utforskende nysgjerrighet som lett smitter over på seeren.

A Prairie Home Companion er filmen om radioprogrammet ved samme navn, ledet av Garrison Keillor, som også spiller seg selv i filmen. Han gjør en veldig fin og naturlig… eh, rolletolkning? Filmen tar for seg radioprogrammets siste kveld, og selv om filmen er følelsesmessig jordnær, åpner det seg sidespor i ”historien” (filmen er vel snarere et dokumentarisk blikk på en kveld med ”A Prairie Home Companion”-radioprogrammet, enn en historie i ordets konkrete betydning) som inneholder overnaturlige aspekter. Kanskje forsøker Altman å formidle noen små, men betydningsfulle, tanker her i de mer mystiske øyeblikkene. Blandingen av realisme og surrealisme former A Prairie Home Companion til å bli en dynamisk og mer eller mindre interessant film, med et lett og varmt uttrykk.


Filmen føles alltid reservert, i det at den aldri forsøker å påtvinge seeren en bestemt holdning eller mening. Altman spør heller ikke spørsmål som er der kun for å bli besvart. Det meste bare skjer. Men det skjer på en måte som, subtilt, klarer å formidle tanker og refleksjoner rundt små og store ting i livet – som for de fleste karakterene i filmen dreier seg om radioprogrammet; det er der de føler seg mest levende, kan det virke som, sammen med sine venner (og sin egen stemme), både bak og på scenen, av og på lufta.

Kinematografien er fin og flytende, erketypisk-Altman i det at det nærmest konstant er i bevegelse. Kamera er dog behagelig hvileløst; kameraet flyter rundt i rommene, kjører langsomt inn eller ut av bildet, studerer karakterene med et nysgjerrig øye. Likevel kan det bli litt for mye av det gode, og personlig kunne jeg likt en noe mer bruk av statisk kamera. Men det er jo Altman-stil, det her, og det fungerer strålende.

Hele filmen er veldig hjertelig, noe som kanskje mest åpenbart kommer fram gjennom det ytre. Rødfargen er blant annet en gjennomgående faktor, personene er fargerike og humørfylte og dialogen levende. Det er så deilig å se karakterer som prater i munnen på hverandre. Kanskje tydeligst bak scenen, ganske tidlig i filmen, blir dette lett å få øye på. Også dette er jo noe som er erketypisk for Altman. Dialogen flyter så naturlig, og som oftest prater karakterene i munnen på hverandre. Selvfølgelig uten at vital informasjon forsvinner i virvaret. I innhold er også filmen veldig godhjertet og varm. Altman graver ikke dypt ned i karakterenes sjeler, ikke på noen som helst måte, men de ulike personlighetene kommer nokså tydelig fram bak glisene, tårene og småpraten.


A Prairie Home Companion er nok ikke en viktig film. Til det er den vel for… ”hverdagslig”; den tar for seg mennesker som både liker og misliker hverandres selskap på en gang, den observerer og oppfanger ubetydelig småprat og mer eller mindre corny musikktekster. Men er ikke det en stor del av livet, dette ”dagligdagse”, ”ubetydelige”?

Robert Altman kan hvile godt. A Prairie Home Companion er nok ikke en film som drastisk vil forandre deg som person eller ta deg med på en berg-og-dal-bane-tur du aldri vil glemme. Men den er svært vellaget og absolutt en interessant film på mange måter.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse