Annonse

Filminfo og video

Grbavica

Grbavica mottok den prestisjetunge Gullbjørnen i Berlin i fjor og forventningene har dermed blitt høye for dette dramaet fra Bosnia, beklageligvis innfrir ikke filmen.

Esma er en kvinne som lever i byen Grbavica rett utenfor Sarajevo, hun sliter med å få endene til å møtes, spesielt når hennes datter skal på en dyr skoletur. Hun får jobb som servitør på et utested etter at den sleske sjefen hennes tror hun er en lykkebringer. Hun danner et vennskap med en av vaktene på utestedet og finner etter hvert ut at de har mer til felles enn arbeidsplassen.

Selv om byen er gjenoppbygd og økonomien på vei opp så er sårene lett å se, det er ikke like lett å se de psykiske traumene mange fikk under krigen. Esma gjemmer sine sår så godt hun kan og det er først mot slutten av filmen hun åpner hjertet sitt og lar oss som tilskuere få ta del i de grusomme hendelsene.

Grbavica har en sterk historie, det ser slik ut på papiret i alle fall, men filmen går aldri i dybden på hvordan minner og traumer virker inn på mennesket. Det hele blir litt overfladisk og forutsigbart. Nå skal filmen ha ros for å ikke drukne historien med tilbakeblikk og oversentimalitet, men heller satse på de mer hverdagslige syslene i et område hvor motsetninger og hat er fremdeles høyst levende. Dessverre kommer vi aldri under huden på karakterene og det blir som å signere sin egen dødsdom når man lager sosialrealisme. Med unntak av noen få scener så uteblir også atmosfæren fra filmen.

Mirjana Karanovic er det beste med hele filmen, hun spiller hovedrollen som Esma. Hun spiller meget godt og overbeviser som en sorgtung kvinne som prøver å se fremover. Jeg skylder på manus og regi at vi ikke blir bedre kjent med karakteren hennes. Jevnt over godt skuespill fra alle de andre, med unntak av barneskuespilleren som spiller Esma sin datter. Hun er meget søt, men det holder ikke i denne sammenhengen.

Jasmila Zbanic debuterer som langfilmsregissør med Grbavica, hun greier deg tålelig bra, men hun kunne gjort seg mye mer flid med å skape dybde i karakterene og skape en atmosfære i filmen, tempoet er litt forhastet i filmen. Hun har mye på hjertet og altfor kort spilletid til å fortelle alt i Grbavica, blir spennende å se hva hun får til å fremtiden.

Filmen er vakkert fotografert og legger mye vekt på vinteren i Sarajevo, en by som er kommet på beina igjen etter krigen hvor den fikk store skader. Likevel er sporene tydelig etter hva som skjedde.

Grbavica ble dessverre ikke den filmen jeg håpte den skulle bli, den går aldri i dybden og når den først bestemmer seg for å være en samfunnskritisk film så får den ikke frem sitt budskap
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse