Annonse
Da Krishna var syv år tok hans foreldre ham med for å se den italienske filmen ”Peppino e Violetta”. Krishna lignet veldig på gutten som spilte i denne filmen, og når Krishna kom inn i kinosalen utbrøt kinosjefen: ”Det er lille Peppino!” og løftet opp Krishna så alle kunne se. Applausen og jubelen han fikk satt i ham for alltid, og unge Krishna visste hva han ønsket å bli.

Krishna hadde en tøff barndom, selv om foreldrene gjorde alt i sin makt for at han skulle trives. Bestemora var veldig streng og hatet av de fleste barnebarna. Krishna valgte å rømme inn i en fantasiverden for å komme unna, noe som i senere år skulle hjelpe ham med å utnytte sine fantasier til å gjøre gode rollekarakterer. Han følte heller ikke at han passet inn på skolen. Krishna og søsknene hans var mørkere i huden enn resten av klassen, noe som førte til at det ble et lite raseskille. Det endte ofte opp i slagsmål og Krishna fikk ofte føle hatet på kroppen. Her rømte han også unna, ofte til skolens teater, hvor han endte opp med å være med på flere av skolens produksjoner.

På grunn av lave karakterer på skolen kom ikke Krishna inn på universitet for å studere medisin, slik det hadde vært vanlig å gjøre i familien. I stedet tok han seg en jobb som labtekniker i firmaet ICI og ble medlem av amatørteatergruppen The Salford Players. Sammen med dem begynte hans talent å vise seg, og hans venner skjønte fort at de hadde en stjerne i laget. Han ble anbefalt å søke på RADA (Royal Academy of Dramatic Art), det største selskapet innen teater i England. På auditionen gikk det dessverre ikke helt slik Krishna hadde ønsket. Når det var hans tur ble navnet Kristina Blange ropt opp. Navnet var feil, et resultat av hans egen dårlige håndskrift. Nervøs etter feilen klarte han ikke å overbevise sjefene, og fikk ikke muligheten til å jobbe for RADA.

Tre uker etter RADA-fiaskoen fikk han sin første betalte jobb som skuespiller. Dette var med det London-baserte Theatre In Education, en gruppe som kjører rundt for å få drama inn i landets skoler. Og i 1966 fikk Kingsley sin tv-debut i såpeserien ”Coronation Street”, en lang vei mot stjernene begynte. Etter forslag fra sin far ble det bestemt at Krishna skulle bytte navn. Dette fordi de mente at han kunne få færre gode roller med et slik navn. Navnet ble satt sammen av Ben, farens kallenavn og Kingsley, fra bestefaren Clove King.

I 1967 fikk Ben Kingsley noe overraskende en plass i the Royal Shakespeare Company, enda han ikke hadde særlig erfaring innen teater. Selv om han var like nervøs som da han var hos RADA, forstod regissøren Trevor Nunn at Kingsley virkelig hadde talent. I 1968 dro gruppen til USA hvor de hadde en seks ukers forestilling med ”As You Like It” og ”The Taming of the Shrew”.

Det skulle gå åtte år med teater før Kingsley igjen var å se på britiske tv-skjermer. Det hele begynte med ”A Misfortune” i 1973 og i løpet av 9 år ville Kingsley spille inn hele 12 tv-filmer.

I 1976 var Ben Kingsley en liten tur tilbake i teatersalen og spilte Hamlet. I salen satt Michael Attenborough, sønn av sir Richard Attenborough. Fem år senere ville Michael fremdeles huske Kingsleys intensitet og anbefalte ham til sin far, som da søkte etter 20 års ventetid endelig kunne begynne med å lete etter skuespillere for ”Ghandi”. Kingsley møtte opp på audition, og igjen slet Kingsley med nervøsitet på første audition. Attenborough og produsentene følte at Kingsley ikke var den riktige personen, men på impuls lot de ham prøve kostymene før han ble avskjediget. Med en gang Kingsley fikk på seg klærne Ghandi brukte, var det lenger ingen tvil, han var det perfekte valg. Filmen kom på kino i 1982 og var en episk suksess som vant åtte Oscar, blant annet for beste film, regi og hovedrolle til Kingsley.

Bare for å bevise at ”Ghandi” ikke var et engangstilfelle fortsatte Kingsley med å vise sitt talent i filmen ”Kean” samme år. Selv om han var ukjent for de fleste, hadde det tatt Kingsley 18 år å komme i søkelyset. Nå var han en av Englands og Europas beste og mest kjente skuespillere. En annen sterk prestasjon var da Kingsley spilte Simon Wiesenthal i tv-filmen ”Murderers Among Us” i 1989. En sterk film om jødehat og hevn, og førte til at Kingsley ble nominert for både Emmy og Golden Globe.

Etter mange år med mange forskjellige roller klarte ikke britisk film å inspirere Kingsley mer, og han bestemte seg for å søke etter nye markeder. I 1991 forflyttet han seg til Hollywood, og fikk fort sin første rolle i Warren Beattys ”Bugsy”. 1993 ville bli et stort år for Kingsley. Først fikk han rolle i ”Dave” sammen med Kevin Kline, etterfulgt av ”Searching for Bobby Fischer” hvor Kingsley spiller sjakkgeniet Josh Waitzkin. Så ble han kontaktet av Steven Spielberg som ønsket å ha ham med i ”Schindler’s List”. Kingsley ønsket egentlig ikke å spille i enda en holocaust-film, men da han traff Spielberg på settet til ”Jurassic Park” forandret alt seg. Kingsley håpet at Spielberg skulle beskrive Itzhak Stern, karakteren han skulle spille, som et vitne. I stedet beskrev Spielberg han som filmens samvittighet. Schindler’s List viste seg å være en stor suksess og Kingsley kunne nå velge og vrake mellom de rollene han selv ville ha.

Ben Kingsley hadde både gode og dårlige filmer på nittitallet, selv om hans egen rolleprestasjon alltid var av de bedre, gikk det ikke alltid like bra på kino. Filmer som ”The Assignment” (1997), ”The Confession” (1999) og ”Parting Shots” (1999) var overraskende skuffende, mens andre filmer som ”Photographing Fairies” (1997) og ”Alice in Wonderland” (1999) var av de bedre.

År 2000 ville bringe en hel del forskjellige karakterer. I barnefilmen ”Spooky House” kler han seg opp som ”The Great Zambini”, i ”What Planet Are You From?” spiller han en utenomjordisk leder, deretter som amerikansk ambassadør i ”Rules of Engagement”. Sist nevnte ga Kingsley liten spilletid, og flere mente Kingsley var for god for så lite spilletid. I sin neste film derimot var Kingsley igjen hovedpersonen, og stod fritt til å gjøre som han selv ville. ”Sexy Beast” gav ham enda en Oscar og Golden Globe-nominasjon.

I 2003 kom det enda en Oscar-nominerende rolle til Ben Kingsley. I ”House of Sand and Fog” spiller han en iransk innvandrer som prøver å beholde huset han har kjøpt billig av en alkoholisert Jennifer Connelly. Kingsley viser igjen et utrolig talent og selv om filmen ikke var en økonomisk suksess, var det en sterk film som ble godt mottatt av mange. Etter å ha spilt i den store skuffelsen BloodRayne, en film regissert av den sterkt hatede Uwe Boll, kom Kingsley tilbake i Roman Polanskis Oliver Twist, hvor han igjen gjør en god rolle, denne gangen som småtyven Fagin.

I en alder av over 60 år viser ikke Ben Kingsley noe tegn til å ta det mer med ro, bare i 2007 står han oppført med 6 filmer. Eneste man kan håpe på er at får velge mellom gode karakterroller som kan gi han en ordentlig utfordring, og ikke kaste seg inn i håpløse filmprosjekter.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse