Annonse

Filminfo og video

Last Days

Rett ut av rehab, mumlende og rotende rundt som om han er på minst like mye syre som antidepressiva. Kaotisk, merkelig og surrende, den deprimerte musikeren Blake lever sine siste dager i et psykisk ingenmannsland mens kvasivenner bruker restene av livet hans for det det er verdt. Ingen legger merke til ham der han soser rundt i huset sitt mens mekler og venner tror han er på klinikken enda. Når berømmelse og media har gjort jobben med å trykke tyngden sin ned på den unge og mindre stabile artisten, er det ikke mye man kan gjøre for å få skuta på rett kjøl igjen. Det måtte jo bare ende med hagleskudd.

Som sakt så er dette billedlig en film om slutten på livet til Nirvanas front og kreative midtpunkt, Kurt Cobain. Så når enken ikke gir noen lov til å lage så mye som en kortfilm om hennes avdøde ektemann, blir det litt vanskelig å gjøre det riktig. Gus van Sant gjør uansett et godt forsøk med Last Days og lager en syrerotete, møkkete og usminket film der Michael Pitt selv lagde de låtene som blir fremført i filmen. Med litt samarbeid ville nok dette blitt en langt bedre og mer underholdene film. Med filmer som The Doors, Sid & Nancy og Great Balls of Fire, bare for å nevne noen, så vet man jo hvordan filmer om avdøde og nesten pensjonerte musikere/band kan gjøres. Siden vi alle har våre forhold til musikk, så er det alltid interessant å se portrettering av et idol, forbilde eller stemme vi mange ganger har headbanget eller digget etter. Kurt Cobain var grungens største stjerne, i alle fall rent kommersielt, og når filmen om han gjøres kunne det helt klart vært ønskelig med en større produksjon enn dette. Men så hadde han også den særeste hustruen. Ett hvert forsøk på prosjekter om Kurt har hun kastet sine kjepper i hjulene på og ingen ting har egentlig sett dagens lys i skillelig form. Dokumentarer finnes, live videoer og små ting, Charles Cross sin bio Heavier Than Heaven og Nick Broomfields Kurt & Courtney. Bortsett fra Charles Cross sin bok, så finnes det ikke noe med tyngde.

Dette er virkelig et sært forsøk på film fra en regissør som flere ganger før har vist at han kan lage film. Du vil enten elske eller hate denne filmen, det blir liksom ikke noen mellomting. Michael Pitt gjør sin rolle dyktig og kan på måter ligne Kurt i utseende og fremtoning, men mangler glimtet i øyet som gjenspeilet hans opptreden. Han gjør seg utmerket som nedbrutt, tom og på sparebluss. Men det som drev Kurt Cobain over streken var at han verken klarte å takle å bli ren eller presset som en hel musikkverden la i fanget på ham. Han ønsket ikke all denne voldsomme oppmerksomheten. Men dette er bare de faktorene vi kjenner. I tillegg kommer jo selvfølgelig konspirasjonsteoriene om mord og hele pakka som følger et økonomisk etterspill. Det å sitte på rettighetene til Kurt Cobain og Nirvana er uten tvil lukrativt, noe som Love bruker sin rett på. Hun er den som bestemmer og den som styrer arven etter ektemannen, og om det er noe i teoriene eller ikke så spiller det vel ingen rolle for denne filmen. Det som derimot spiller noen rolle er at Courtney ikke lar en film om den avdøde mannen gå gjennom godkjenningskontoret sitt. En slik film ville bare vært positiv for minnet om Kurt, men det kan hende at hun er mer redd for sin egen fremstilling enn mannes.

Men uansett hva som skjer eller har skjedd, så er Gus’ sin film om grungemannen som ga oss låter som Love Buzz og Lithium, en film for fanskaren. Den blir fort lite interessant for den som ikke vet hvem Cobain var eller som noen gang brydde seg eller likte musikken. Rent filmatisk så kan den sies å være vel fortjent sin plass i samleboksen sammen med Elephant, også av Gus van Sant (som er langt mer vellykket enn denne). Det kan trygt sies å være en film du ikke bør begi deg utpå uten videre, men som helst kan anbefales for de som hoppet seg gjennom albumene Bleach og Nevermind. Måtte Kurt hvile i fred og måtte en dyktig regissør få velsignelsen til å lage en skikkelig story om han.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse