Annonse
Basert på en sann historie fra 1600-tallets Skotland hvor en kult, kjent som Bean-familien, ranet reisende for så å spise dem. Lederen for ”familien” Sawney Bean hadde tidlig forlatt samfunnet sammen med sin prosituerte kone. De bosatte seg i en hule og fikk etter hvert en stor familie som igjen fikk barn med hverandre. Innavlingen førte til mange merkelige genvarianter, og den kult-liknende familien fortsatte å leve som ”villmenn” etter sine egne regler. Med utgangspunkt i denne historien, flyttet Craven handlingen til en ørken i California og lot en intetandende familie komme kjørende i campingbil. Etter en utforkjøring ser de degenererte innfødte sitt snitt til å få fylt på sitt tomme matforråd. Resultatet blir en film om overlevelesinstinkt, det sivilisertes kamp mot det primitive og om familieforhold.

Sistnevnte er faktisk hva som slo meg som filmens tydeligste budskap. Laget i 1977, midt i ”kjernefamiliens sammenbrudd” med kvinnekamp, p-pillen og skilsmisser, var familiens funksjon et hett tema. Både de primitive og deres ofre er sterkt knyttet til sine familier, men hvor langt er de villige til å gå? For eksempel må de bruke et dødt familiemedlem i en felle for å fange klanens leder, Father Jupiter (James Withworth). De to familienes lojalitet til sine egne blir hele tiden satt på prøve. Hvor lenge skal de vente på de som er gått etter hjelp, hvor mye skal risikeres for å redde en? Tidlig i handlingen løper sønnen Bobby (Robert Houston) langt for å lete etter hunden Beauty, som rømmer. Mot slutten av filmen er kan klar for å la de skadede, og det kidnappede spedbarnet være igjen for å redde seg og sin uskadde søster. Mest sannsynlig ville han også latt henne være igjen, om noe hadde hendt. At Jupiters datter , Ruby (Janus Blythe) viser omsorg for barnet som opprinnelig skal bli middag, er også et interessant, om ikke litt Kanskje er de ikke fullstendig ulike?

Et annet interessant tegn i tiden det er verd å merke seg er den mulige forklaringen på villmennenes oppførsel som blir hentydet. Det viser seg nemlig at området de bor i har blitt brukt til prøvesprenginger av atomvåpen. Trekk linjene til den kalde krigen og atomopprustingen som skjedde fra 50-tallet og utover, og de erfaringene verden hadde med atomvåpen, og det er ikke overraskende at denne frykten gjenspeiles i skrekkfilmen, på samme måte som romvesner gjorde sitt inntog på 50-tallet.

Teknisk sett er kanskje ikke denne filmen på topp, men på samme måte som andre filmer fra samme periode (Motorsagmassakren, Night of the living dead) synes jeg ikke det er noe stort problem. At blodet ikke ser helt ekte ut må en nesten regne med i filmer som denne, og at skuespillerprestasjonene ikke er de aller største er ikke til å komme unna. Allikevel er the Hills Have Eyes virkningsfull, skremmende og ubehagelig, samtidig som den tar opp noen interessante poenger. Alt krydret med en passe dose vold, blod, skrekk og gru. Akkurat som det bør være. I følge ImDB.com var den originale utgaven en god del verre, og fikk X-rating i USA. Craven valgte å klippe den ned, for å komme inn under R-rating (tilsvarer 18-årsgrense.) Originalutgaven eksisterer visstnok ikke lenger.

Sluttscenen hvor en av de reisende ener seg over kameraet og hugger som gale med kniven sier det meste om hva Craven ville fram til. Ikke bare vil de fleste tolke det som et tegn på det primitive som ligger ”rett under overflaten” hos oss alle, men også et grunnleggende hat til de utenfor vår sivilisajons rammer. Bean-familien ble i virkeligheten fanget og brent eller hugget til døde. På samme måte ble Father Jupiter og hans familie slaktet ned 400 år senere, kanskje like mye for hva de gjorde, som for hva de var. At en slik mutasjon kan skje som resultat av vår forskning på atomkraft virker kanskje fjernt, men allikevel ikke fjernt nok til at det ikke går litt kaldt ned over ryggene våre når vi ser filmen. The Hills Have Eyes er en (kult)klassiker, og ikke uten grunn!
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse