Annonse

Filminfo og video

Running with Scissor

Augustens mor er en drømmende og overdramatiserende husmor som kjeder seg mer i livet enn hva godt er. Med planene klare for kjendislivet og fremtid som poet i klasse med Sylvia Plath og Anne Sexton, driver hun seg selv inn i en multi-selvdestruktiv spiral som drar hele familien med seg. Det blir ikke stort bedre når hun så adopterer bort sin eneste sønn bort til en psykolog som selv skulle vært innlagt på en institutt for mentalt ustabile og manipulerende mennesker. Tilværelsen i huset til psykologens ”familie” er regelrett som å løpe med sakser. Det er ren skjær galskap, skal man dømme fra et normalt ståsted. Som trettenåring vet Augusten at han er homoseksuell og innleder et forhold til en annen av Finchfamiliens adopterte medlemmer, en pedofil mann i trettiåra som bor i familiens uthus. Moren spinner stadig lenger ned i psykosenes dal, legen blir mer og mer uforutsigbar og det manipulerte livet i det ytterst gale Finch huset blir bare mer og mer uutholdelig for den unge Burroughs.

Augusten Burroughs, hvis navn ikke er beslektet med en hvis William S. Burroughs, har levd et liv som inneholder det meste av tragi-underholdene elementer, alt fra alkoholisme, aidsdødende eks kjæreste, en suksesskarriere innen reklame uten å ha noen form for utdannelse, AA møter, psykoser, sprengte familierelasjoner og hele den filmvennelige pakka. Men Running with Scissors, som er basert på boka med samme navn, er Augustens memoarer fra tiden i Finchfamiliens viktorianske hus. Det er en morsom og underholdene film, som hadde vært langt mer tragisk hadde utfallet av Augustens liv vært annerledes. Men når du i det minste er klar over at han ble suksessrik i yrkeslivet og siden som forfatter, er det greit å gjøre dette komisk. Man har langt vanskeligere for å le av historier med sørgelige avslutninger. Men Augustens suksess hadde sin pris og oppkjøringen til dette livet ble virkelig lagt av moren og hennes psykiske problemer og forsømmelser av sønnen, samt den altoverskyggende Dr. Finch. Måten Augusten selv forteller sin historie på er vittig og smart, med en ærlighet og sluhet i form av ”sitcom-form” av en fortellerevne.

Med rolleinnehavere som Gwyneth Paltrow, Annette Bening, Brian Cox og Alec Baldwin ligger allerede en god film til rette med dyktige skuespillere. Bening spiller, som hun alltid gjør, strålende som den wacko-mammaen til Augusten, hun er rent hysterisk og leverer topp kvalitet på omtrent alt hun gjør. Brian Cox kler rollen som gal psykolog til fingerspissene og at dette skal være den unge Burroughs’ liv er ikke til å tro. Det er mer som en snål komedie enn memoarer, så når du vet at dette er basert på hans liv blir du noe perpleks. Kan dette være sant? Vel, etter sigende så er det det. Og dette er et flott film, en tragikomisk historie og en gavepakke av en produksjon. Det bare å hive seg hodestups ut i Augusten Burroughs memoarer og man får håpe at flere av dem blir til film.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse