Annonse

Filminfo og video

Du levande

Det tar fryktelig lang tid mellom hver gang Roy Andersson har noe nytt å vise oss filmentusiaster, det er syv år siden Sanger fra andre etasje ga publikum en så innovativ og sjelsettende opplevelse at det gikk kaldt nedover ryggen på oss. Nå er svensken klar med en ny film, en slags oppfølger til hans syv år gamle mesterverk.


Det er ikke lett å sette ord på hva Du levende handler om, ei heller var det med Sanger fra andre etasje. Andersson har fjernet det tradisjonelle plottet fra filmen og viser oss heller absurde og til tider surrealistiske hendelser fra dagliglivet. Vi møter mange forskjellige karakterer i forskjellige følelsesmessige situasjoner, det eneste beviset på at de er i live i Roy Andersson sin zombieaktige verden.


Du levende begynner der Sanger fra andre etasje sluttet, men den tar en liten sving vekk fra den grimme og deprimerende stemningen Sanger fra andre etasje hadde. Stilmessig har derimot Andersson ikke bevegd seg en millimeter, det er fremdeles den minimalistiske og statiske tilværelsen vi får et innblikk i. Likbleke mennesker med fargeløse klær som beveger seg sakte, om de beveger seg i det hele tatt. Bevegelse i et landskap hvor alt er mørkt og dystert, hvor mørke skyer samler seg over dette absurde samfunnet som tross alt føles skummelt ekte. Du levende er ikke like pessimistisk som den allerede nevnte Sanger fra andre etasje, humoren er ikke like mørk og ved flere anledninger bryter karakterene ut i sang.

Musikken er en meget viktig del av filmen, for i et samfunn hvor kommunikasjonen ligger på et vidunderlig bunnivå så er musikken det eneste språket som alle forstår.

Filmen tok tre år å lage og man skjønner godt hvorfor når man ser filmen. Detaljstyringen er noe av det beste jeg noensinne har sett. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, Andersson kjørte ofte opp til ti tester for hver av de 50 scenene før den endelige scenen ble filmet. Det er den visuelle stilen til Andersson alle vil snakke om, den er så original og særegen at det ikke er så vanskelig å forstå.

Den eneste problemet jeg har med filmen er at den er litt for lik Sanger fra andre etasje, både visuelt og innholdsmessig. Du levende vil derfor alltid befinne seg et sted i de lange skyggene Sanger fra andre etasje kaster.


Andersson vet hvordan han skal flette inn samfunnskritikk i sine filmer på en måte hvor det ikke virker tilgjort eller oversentimentalt. Tvert imot føles alt herlig genuint og ektefølt, selv lenge etter rulleteksten dirrer følelser og tanker i bakhodet og jeg forventer at de kommer til å sitte fast helt til neste gang Andersson er klar med en ny film.

Du levende er en flott film, den er mesterlig visuelt og har mange tankevekkende scener. En film som fortjener å få et stort publikum.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse