Annonse

Filminfo og video

Sakuran

Sakuran er basert på en manga-serie av Moyoco Anno og handler om Kiyoha, en jente som klatrer på rangstigen i et eksklusivt bordell på rekordtid.


En liten jente blir solgt til et bordell av moren sin som virker svært glad over salget, jenten får navnet Tomeki og blir gjort til en kamuro, en tjenestepike på bordellet. Bordellet er under kontroll av en vakker oiran ved navn Shohi (oiran er et fint ord for luksusprosituert). Hun er en beinhard dame som ikke liker Tomeki sine rebelske holdninger, derfor tar hun selv ansvaret for opplæringen av jenten. Noe som gjør de andre jentene grønn av misunnelse.

Tomeki vokser etter hvert opp til å bli en meget vakker ung kvinne som er umåtelig populær blant de mannlige kundene, hun har klatret opp på rangstigen og har nå fått navnet Kiyoha. Til tross for populariteten hennes er ikke Kiyoha tilfreds, hun vil vekk fra bordellet sin falskhet og ut i den ekte verden og oppleve ekte kjærlighet.


Det er dessverre denne impotente kjærlighetshistorien som legger en stein i skoen min når jeg tenker tilbake på filmen. For Sakuran er en vidunderlig film på de aller fleste måter, den engasjerer og gjør meg enda mer lysten på å forsvinne til Japan og oppleve denne fargerike kulturen. Sett fra et historisk ståsted er filmen også interessant, den tar blant annet opp tematikken om klasseskille i Japan. Det er riktignok gjort flere ganger før, men Sakuran skiller seg ut fordi den er laget på en mye mer moderne måte enn sine søsterfilmer.

En av de største grunnene til at Sakuran føles svært moderne er musikken, borte er den tunge japanske folkemusikken og isteden får vi servert alt fra elektropop til jazzy storbandtoner. Til tider kan musikken føles litt malplassert, men grunnen kan være at jeg rett og slett ikke er vant med den type musikk i denne type film. Uansett så bør soundtracket til Sakuran i aller høyeste grad sjekkes ut. Filmen føles dog litt lang og en fryktelig svak slutt trekker ned på helhetsbilde av filmen.

Den vakre Anna Tsuchiya er svært dyktig i hovedrollen, hun gir Kiyoha den dybden vi trenger for å kunne interessere oss for henne. Hun har en smålig arrogant holdning gjennom hele filmen som gjør det nærmest umulig å ikke like henne.


Sakuran er en visuell fest, nydelige farger preger filmen og er muligens den viktigste grunnen til å besøke kinoen for denne filmen. Det er en film for det store lerretet, farger har sjelden kom så til live under en film før. Det blir mer forståelig hvorfor denne filmen er så vakker visuelt når man vet at debutantregissør Mika Ninagawa har lang fartstid som fotograf, hun har nok gitt fotograf Ishizaka Takuro en del gode råd og sammen har de laget en svært vakker film.

Det visuelle er grunn nok til å ta seg tid til denne filmen og når du i tillegg for gode skuespillerprestasjoner og en interessant historie burde valget være enkelt. De siste ti minuttene derimot kan man lukke øynene og drømme seg vekk til Japan.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse