Annonse
Skateboard er en definert kultur formet av enkeltindivider som levde i øyeblikket og som sto langt ned på den sosiale rangstigen. Men dette var langt i fra deres svakhet, snarere deres styrke.

Når du vokste opp og så på alle andre rulle rundt på brett med heldekkende griptape, som utførte tricks du bare kunne drømme om, så kom inspirasjonen fra 5 unge menn. Jay Adams, Stacy Peralta, Tony Alva, Christian Hosoi og Tony Hawk. Disse fem representerer 2 ulike perioder; gjennombruddet og videreutviklingen. Uansett om skatebord betyr nostalgi eller din eksisterende hverdag så er det to dokumentarer som lyser på lerretet foran deg: Dogtown and Z-boys og Rising Son: The Legend of Skateboarder Christian Hosoi. Disse to filmene ligger til grunne for enhver som ønsker å kunne sin subkulturs historie. Uten disse fem legendene ville aldri skateboardkjøring vært hva det er i dag.

Dogtown and Z-boys


Venice Beach var tidlig på syttitallet en forfallen badeplass og en ruin av en fornøyelsespark. Det var den møkkete delen av byen og ut av ruinene ble en ny ungdomskultur født. På sekstitallet var skateboard en hype med harde hjul, barnlige konkurranser og i stive, organiserte former. Skating ble sett på som et tidsfordriv for barn og ble en døgnflue som nesten forsvant over natta. Plassen der Dogtowns innbyggere surfet var preget av ekstrem lokalpatriotisme og alle utenifra ble jaget, men det ble de tross alt ikke uten god grunn. Det var et farlig sted å surfe, mellom jernbjelker og forfallent treverk. Du risikerte helsa ved å surfe på bølgene der og hvem ville vel at en inntrenger skulle risikere at du ble skadet ved å gjøre noe dumt. Og de få timene om morgenen når bølgene var perfekte, tilhørte Dogtown. Hva brukte man så resten av dagen til? Man sagde til en treplanke, demonterte et par rulleskøyter og lagde ditt eget rullebrett. Med bevegelser inspirert av surfing ble betongdiker en helt ny lekepark og når så de nye hjulene lagd av polyurethane kom på markedet, tilførte de nye "Cadilac" hjulene helt nye egenskaper for den nye generasjonen av skateboardere.

De hang rundt surfbrett sjappa til Jeff Ho, Zephyr Surf Shop, med brettene sine. Den allerede innovative surfebrett designeren Jeff Ho og hans kompanjonger Skip Engbloom og fotografen Craig Stecyk satte sammen et skateteam kalt Zephyr Team. Laget besto blant annet av skatere som Jay Adams, Tony Alva og Stacy Peralta. Disse tre er også de første skaperne av triksene vi ser på skateparkene rundt om i verden i dag. Tony Alva var den første rockestjernen av en skater, og sammen med Stacy Peralta presset de sporten inn i nye baner. Men det var poolskating som virkelig forandret alt. Midt i den verste tørken i manns minne, ble svømmebasseng tømt for å spare vann, plener ble svidde i solsteken og poolskating ble født. Måten skating ble formet til hva vi kjenner det som, er stil og outsider stempelet Zephyr Team fikk fra første stund. De var mer som en gategjeng enn et lag på grunn av all aggressiviteten de hadde i seg, men dette iboende sinnet formet måten de skatet på. Lagets kanskje mest naturlig skater, Jay Adams var den største rebellen av dem alle og en vanvittig utøver som hele tiden presset grensene med trikst ingen andre hadde sett før. Han gjorde aldri det samme to ganger og var like uforutsigbar som enestående. Tony Alva var den gedigen stjernen og den første til å satse på eget selskap og med Stacy som hovedkonkurrent ble skating igjen hypet opp til noe stort. Det ble satset på utstyrsproduksjon og merkevarer der Alva og Powell Peralta var merkene.

Grunnen til at denne dokumentaren er så skarp er tidligere skater og regissør Stacy Peralta. Han vet fra innsiden hva dette handler om, kan historien og kjenner menneskene. Dette var hans miljø, hans base og hans liv. Hvem andre enn han kunne lagd en så åpen, ærlig og nær dokumentar om en gjeng med så hard patriotisme og rebelsk stil. Når du kjenner livet, kan du beskrive det riktig.

Rising Son: The Legend of Skateboarder Christian Hosoi


Men Zephyr teamet var langt i fra alene på skateparken i Venice. En liten langhåret asiatisk gutt, med Zephyrs Shugo Kubo som forbilde, dro imidlertid av sted med neste kapittel i hjertekompresjonene som begynte for å holde liv i en døende sport. Skateboarding så igjen ut til å slite, men den unge, selvsikre og karismatiske Christian Hosoi var sportens største gave siden de nye hjulenes ankomst. Han var, i likhet med Jay Adams, en meget naturlig skater og alt han foretok seg så pokker så enkelt ut. Han fløy gjennom luften og med "the new kid in town" stempelet, raste han avsted på en ferd som nok en gang skulle re-forme sporten.

Sammen ned den lange og hengslete Tony Hawk, ble det sakte men sikkert liv i brettkjøringa igjen. Det kanskje mest interessante med denne perioden, er likhetene mellom Hosoi/Hawk og Alva/Peralta. Begge disse parene slåss stadig om plasseringene i hver bidige konkurranse, de ble satt opp imot hverandre for å skape spenning, liv og en hyp som skulle vare. Samtidig så var Christian Hosoi en blanding av Tony Alva og Jay Adams, mens Hawk var mer av en Peralta-type. Hosoi hadde drivkraft nok til å se sitt eget potensial, samtidig som han var rebellen, som ofte sto på rampa etter å ha delt en joint i bilen med faren sin. Dette gjorde ham ikke på langt nær til en dårligere kjører, snarere tvert i mot. Hosoi tjente penger, ble behandlet som en superstjerne og var kompis med alt fra Eddie Murphy til Anthony Kiedis fra Red Hot Chili Peppers. Han kjente liksom alle og han var den eneste skateboarderen som ble hentet i limousin på flyplassen. Hosois fremtid kunne ikke være annet en lys, den samme drivkraften som man kunne finne i Tony Alva. Men så var det også det negative da, likheten med den geniale Jay Adams. Linken med Jay var den eskalerende dopbruken, det ville livet og mangelen på kontroll. Der Alva lykkes med business, manglet Hosoi sansen. Hans historie er på mange måter en sammensmeltning av Tony Alva og Jay Adams, han nådde langt mye lengre en Jay Boy, men hadde samtidig en like destruktiv livsstil. Han hadde suksess og hele lysløypa som følger med, og derfor ble også fallet desto høyere. Men veien ned var like lang som veien opp, og smellet var ikke til å ta feil av. Det måtte komme.

Perioden Christian Hosoi og Tony Hawk var en del av, hadde to oppturer. Først var det "fortsettelsen følger" der Hosoi og Hawk var med på å re-hype hele rampekjøringa og sørget for at det igjen ble kult med skateboarding. Så ble det igjen en nedtur for denne grenen og den nye greia ble streetskating. Mange av de tradisjonelle kjørerne slet enormt med å holde følge med den nye trenden, ollie kick flip, opp på benker og vegger, grinde langs rekkverk og en helt ny form for oppfinnsomhet. Dette var tider som igjen var revolusjonerende og de gamle gutta måtte kjempe for å holde følge med de unge streetskaterne. Selvsagt var Hosoi og Hawk dyktige og geniale nok til dette, men det ble også starten på noe helt nytt, igjen.

Når man ser tilbake på utviklingen, hva disse unge guttene som slettes ikke var de kuleste gutta på skolen, som kom fra dårlige kår og ikke var ansett en fremtid, er det fantastisk å se hva de skapte. De var med på en fødsel, en kamp for å overleve og en brennende innsatsvilje brant i magen. Dette var bare for moro, dette var tidsfordriv, dette var aldri ment for at man skulle tjene penger. Men når det ble klart hvilket potensial skateboarding hadde, kom også pengene trillende. Folk som Alva, Peralta, Hawk og Hosoi tjente gode penger på det de drev med og dette hadde langt fra vært mulig hadde ikke folk som Jeff Ho, Skip Engblom og Craig Stacyk m fl. Folk som så at dette var noe nytt, spennende og verdt å satse på. Fra der skateboard var på sekstitallet, er det et hav av forskjell, utvikling og rent talent for innovative handlinger iforhold til hva denne gjengen formet det til.

Disse to dokumentarene er virkelig god underholdning, historisk interessant og et rent pensum for enhver som elsker å stå på de rullende bretta. Men på en annen side så er det ikke historisk lærdom som står i fokus for skateboardkjøring, det er å leve i nuet, å leve for øyeblikket på rampa, på brettet. Dette er ren nytelse. Kos dere med dem.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse