Annonse

Filminfo og video

Control

Someone take these dreams away,
That point me to another day,
A duel of personalities,
That stretch all true realities.


Filmen åpner med et enkelt bilde av Ian som sitter på rommet sitt og hører på David Bowie, han er sytten år og bor hjemme hos foreldrene. Bare to år senere gifter han seg med kjæresten Debbie og de flytter sammen. Han er en begavet poet, men hans innflytelser skal bli langt mer stormfulle enn hva han kunne forestille seg. Året er 1976, nitten år gamle Ian går på en Sex Pistols konsert og koalisjonen Joy Division er på vei til å krype ut av livmoren. Bandet er i utgangspunktet ikke noe å hive seg i gulvet for, men ut av Manchester er noe nytt på vei til å skje. Joy Division fanger oppmerksomheten til musikk mongulen Tony Wilson og hans visjon som skal gjøre byen de bor i til det hotteste av hva musikk gjelder, tidlig på åttitallet. Men Ian Curtis og bandet får ikke følge med i denne høyst markante perioden i britisk musikkhistorie, de rekker aldri å fullføre løpet. Han sliter både med epileptiske anfall, dårlig medisinering, depresjoner, samlivsproblemer og forventningspress. Og dette setter sine spor i den unge kroppen, som bare er 23 år og på vei til en USA turne.


Where figures from the past stand tall,
And mocking voices ring the halls.
Imperialistic house of prayer,
Conquistadors who took their share.


Ian Curtis skulle kanskje aldri ha begitt seg ut på Joy Division, han var langt mer begavet som dikter til å ende sine dager som en knekt mann. Men ut av musikken kom også fantastiske vers, tekster og låter. Med sin poetiske bakgrunn var han som en engelsk Morrisson utgave av den psykedeliske mannen fra seksti åra. Ved Curtis var det noe egenartet, noe stakkato vidunderlig og forførerisk. Låter som «Dead Souls» og «Love will tear us apart» er sunget inn i en musikalsk undergrunnshitliste som aldri vil svinne. Hans død ble uten tvil ryktebesatt og myteomspunnet som bare en død rocker kan oppnå, men bak denne fasaden skulte det seg en mann som hadde problemer med å takle den nye tilværelsen. Å komme tilbake fra en reise med flere giger og skulle sette seg ned i den lille leiligheten og være familefar og ektemann, kan ha sine problemer. Ofte så er det ekstremt vanskelig å vende tilbake til ditt hverdagslige liv etter en endt turne. Du opplever så intense, stressende og slitsomme dager og det distanserer deg fra hjemmet ditt, fra de du har kjær. Det er ikke lenger så lett å føle seg som en del av dem når du ikke er blant dem. Og Ian, var uten tvil ikke klar for å møte dette.

Control viser oss også en annen vinkel av Tony Wilson og hans Factory Records, plateselskapet som ikke hadde sine artister kontraktbundet til seg. Tony var for genial til å la seg lure inn i ei pengesak, han unnlot å havne i en situasjon der han ville bli tvunget til å selge ut, for han hadde ikke noe å selge. Ved å ikke ha noen kontrakt kunne banda fritt gå til hvilke andre selskaper de ville. Genialt eller galskap? Vel, det var i alle fall Tonys ønske. Det var idealisme og ikke kapitalisme som gjorde at han fanget opp bandet, som plukket navnet sitt fra en gruppe jødiske jenter som var tvunget inn i rollen som sexslaver under 2. verdenskrig (Fra boka House of Dolls). Bandet la bak seg noen minneverdige konserter og en arv som aldri har blitt glemt i England. Selv Nine Inch Nails spiller låta Dead Souls under sine konserter.


Dette er fotografen Anton Corbijns debut som regissør. Han er mer kjent for sitt arbeid som fotograf og for å være ansvarlig for det visuelle uttrykket til Depeche Mode siden midt på åttitallet. Han har laget musikkvideoer for et anseelig antall musikere og er definitivt mannen som burde lage filmen om Joy Division/Ian Curtis. Det er en utsøkt drøm å se hans kornete liksom-Super-8 film, som faktisk er filmet som fargefilm og gjort om i ettertid. Corbijn ser ut til å ha lagt sin sjel i arbeidet og skuespillerne fremfører låtene liv når de filmes. Som film basert på livet til en artist så er dette en gavepakke, blant fjorårets kuleste engelske filmer. Den er basert på Debbie Curtis' bok «Touching from a distance». Løp ut og grip tak i denne filmen med det samme. Har du ikke sett den har du alt å vinne på å se den og alt å tape på å la være.

Love, love will tear us apart again

Søk Joy Division opp på youtube, kjøp filmen, elsk musikken.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse