Annonse
At de hvite har utført urett mot indianerne er ingen nyhet for de fleste, men det er allikevel fælt å se hvordan de ble behandlet for 100 år siden. Filmen begynner av indianernes overlegne seier over generalløytnant Custer, noe som skulle vise seg å forverre situasjonen deres. For dette førte kun til at de hvite satte inn større styrker, og høvding Sitting Bull og hans like måtte kapitulere og flytte inn i reservater.

Filmen tar for seg tre personer som er meget involvert i denne situasjonen. Den første er høvding Sitting Bull, deretter Charles Eastman, en tidligere indianergutt som ble tatt med til de hvites verden og fikk en doktorutdanning, og som sammen med senator Henry Dawes prøver å dele landet inn i like deler som indianerne skal "frivillig selge" til de hvite. Indianerne er først ikke enig i dette, men etter et hardt press fra de hvite, forstår de at de til slutt ikke har annet valg.

Men galt blir verre da indianerne begynner med en såkalt Ghost Dance, et slags rituale hvor de flytter inn i åndenes verden, en verden hvor de hvite ikke er tilstede. Dette ser selvfølgelig de hvite på som en trussel, og den eneste måten de hvite takler ting de frykter, er å skyte det ned. Indianerne har ikke noe de skulle ha sagt. Soldatene trapper opp ved den lille elven Wounded Knee, og massakren er i gang.

At Bury My Heart at Wounded Knee ikke har fått større oppmerksomhet enn den har fått syntes jeg er utrolig, da dette her er godt kunstverk, en god film på flere måter. For det første syntes jeg det er viktig at slike filmer blir produsert, der den virkelige historien kommer frem, i motsetning til en film der alle blir behandlet pent og pyntelig, for det er jo så langt unna sannheten som det går an å komme. Filmen er basert på boka til Dee Brown, en bok som har blitt anerkjent nettopp på grunn av den detaljerte og riktige fremstillingen av massakeren ved Wounded Knee. Daniel Giat har gjort en meget god jobb med å skrive manuset, slik at alle de viktigste hendelsene i det minste er nevnt.

I tillegg har regissør Yves Simoneau sammen med Emmy-vinnende fotografen for denne filmen, David Franco, klart å kapre de vakre omgivelsene og viser hvordan indianerne brukte naturen som sin bakgård. Sammen med den nydelige musikken av George S. Clinton, må jeg innrømme at dette er en av de vakreste filmene jeg har sett i år.

Men man skal ikke glemme menneskene som er med. Sitting Bull er ikke en mann av mange ord, men August Schellenberg klarer å benytte seg av kroppsspråk for å formidle alt det vonde denne store høvdingen er vitne til. Det er ingen tvil om at dette er Schellenbergs store film, og de andre har en liten tendens til å blekne i forhold. Adam Beach, som gjorde sitt gjennombrudd i Clint Eastwoods "Flags of Our Fathers", har tatt på seg rollen som Charles Eastman, og selv om han ikke gjør en dårlig rolle, blir hans karakter for svak til at man virkelig bryr seg for mye. Både Aidan Quinn som senatoren Dawes og Anna Paquin som Elaine Goodale er med i viktige scener, men også disse får ikke spilt på hele galleriet sitt.

Ønsker du å se en god film om forholdet mellom indianerne og de hvite, er Bury My Heart at Wounded Knee en film jeg vil anbefale over veldig mange andre.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse