Annonse

Filminfo og video

The Exterminating Angel

Selskapet går sin gang, og utover kvelden velger de, mot hva god etikette sier, å sove over i stuen hvor selskapet ble holdt. Først neste morgen går det opp for dem at de ikke lenger er i stand til å forlate huset. Av uforklarlige grunner er det umulig å komme seg ut av rommene de holder til i. Kjøkkenet er tomt for mat, de har ikke drikkevann og en av festdeltakerne blir alvorlig syk og faller etter hvert i koma. De mister oversikt over tiden, og blir som skibrudne i egen stue.


En relativt surrealistisk situasjon? Ja naturlig, men overraskende nok blir det aldri dumt eller fjollete. Fra begynnelsen av blir stemningen satt med unaturlige og relativt merkelige replikker og dialoger. Alle tjenerne, unntatt en, forlater uten grunn huset, og vertinnen har panlagt spøker som innebærer en levende, liten bjørn og en saueflokk som holder til på kjøkkenet for anledningen. Et kort blikk på hvem regissøren er, og det hele virker mer logisk. Luis Buñuel debuterte i 1929 med den svært berømte ”Un Chien Andalou” som han lagde med sin gode venn Salvador Dali. Han ble en del av surrealistbevegelsen i Paris på 20- og 30-tallet og fikk gjennom dem hjelp til å virkelig starte sin regissørkarriære. Med et surrealistisk uttrykk satte han gjennom sin karriære fokus på sosiale forskjeller, stat og kirke, (se bl.a. Los Olvidados 1952) og El Ángel Exerminador er intet unntak.

Filmen er i stor grad bygget på regissørens egne opplevelser og inntrykk, i en scene går en av herrene på veggen av frustrasjon over hvordan en av damene grer håret sitt foran speilet. Buñuel skal selv, under skoletiden i Madrid, ha bodd sammen med en venn som alltid gredde håret halvveis gjennom, og etter at par uker bygget det seg opp fra irritasjon til hat hos den unge studenten. Et annet artig eksempel er hvordan damene fabler om å ha sett ørner etter å ha vært på det improviserte ”vase i skapet”-toalettet, slektninger av Buñuel bodde på fjellet, og uthuset skal ha vært plassert slik at man faktisk ofte kunne se fugler fly forbi mens man gjorde sitt fornødne.


Bortsett fra internvitser har filmen også et klart personlig budskap. Filmen er lett å se som et spark til overklassen og deres omgang med tjenere og omverdenen. Overlegenhet og mistro til tjernerne er tydelig, og gjennom de delvis absurde samtalene fremstilles festdeltakerne som selvopptatte og overfladiske. Når de slår hull på et vannrør for å skaffe drikkevann, og alle kaster seg desperat fram for selv først å få drikke, viser det seg at etikette og ”damene først” ikke stikker så veldig dypt allikevel.

Alt i alt er El Ángel Exgterminador et interessant verk fra en av de store regissørene. Surrealisme og samfunnskritikk i skjønn forening, og med en dose humor, og noen grøss attpåtil. En relativt åpen avslutning setter tankene i gang, og sender seerne delvis frustrerte, delvis oppgitte ut av kinosalen. Dugelige spanskkunnskaper løfter nok filmen enda et hakk, da jeg har inntrykk av at en god del forsvinner i tekstingen. Men ikke nok til at det virker forstyrrende. Om en har sansen for kammerspill og lett surrealisme er den absolutt og anbefale.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse