Annonse
I denne Emmy-belønte TV – serien møter vi altså Christine Campbell, som har et uvanlig godt forhold til eksmannen. Hun har en egen evne til å komme opp i pinlige situasjoner, og er heller ikke den beste personen til å komme seg ut av dem. Dermed oppstår det en del forviklinger og ganske mange morsomme situasjoner. Christine bor sammen med sønnen sin, Ritchie, som akkurat har begynt på en ny privatskole. Også her klarer ”Old Christine” å rote seg opp i en del uønskede situasjoner, samtidig som noen av de litt mer irriterende mødrene plager vettet av henne med sine frekke kommentarer. Den siste som bor hos Christine er broren hennes, Matthew, som er arbeidsløs… Vel, kanskje ikke helt arbeidsløs, han er tross alt barnepike for Ritchie.

Julia Louis-Dreyfus, som de fleste sikkert husker fra TV – serien Seinfeld, vant Emmy for beste kvinnelige hovedrolle i en komiserie for rollen sin i første sesong av denne serien. Det var en fortjent pris, men serien i seg selv står nok ikke helt i stil. Selv om flere av skuespillerne gjør gode prestasjoner så når ikke serien helt opp. Det kan vel egentlig karakteriseres som helt grei underholdning. En ganske morsom serie uten de helt store øyeblikkene, men den er jevnt over ganske morsom og hyggelig å se på. Skaperne av serien skal også ha skryt for å klare og holde det ganske originalt, og du sitter ikke igjen med den store følelsen av at du har sett det før.

Jeg vil vel si at serien er ganske morsom. Ikke veldig bra, men heller ikke veldig dårlig. Skuespillerne er med og drar serien litt opp. Spesielt er Julia Louise-Dreyfus, som spiller Christine Campbell, veldig bra, men også flere av de andre gjør en god innsats. Trevor Gagnon, som spiller sønnen Ritchie, er en viktig person i serien selv om han ikke alltid er veldig sentral i hva som skjer. Eksmannen, Richard Campbell (Clark Gregg), er med i alle episodene, men som regel så blir det med at han og havner litt på sidelinjen, men det blir som regel morsomt når han er i rommet sammen med ”Old Christine”. ”New Christine”, som blir spilt av Emily Rutherfurd, er for det meste ganske irriterende og høre på, men samtidig er ho en karakter som må være der bare for handlingen sin skyld. Den siste av de sentrale karakterene er broren til ”Old Christine”, Matthew (Hamish Linklater), han er ikke med så veldig mye i hver episode, men når han først er med har han som regel noe morsomt å si. Han er som regel den som topper av en scene med en morsom eller dum kommentar.

Det er en serie det er verdt å ta en titt på, men før du går ut å kjøper den bør du vite hva du får for pengene. Det er en ganske midt-på-treet komiserie som aldri når de store høyder, men leverer nokså godt hele veien.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse