Annonse

Filminfo og video

Lullaby

Falken tyller seg inn i soveposen under et iskaldt betongtak. Mens han ligger rastløs mellom de harde betongveggene sender han ut fire tekstmeldinger fra den tomme bygningen. Vinternatta i Oslo er kald og lite nådig for en som ikke har varme vegger å gjemme seg mellom. De fire kvinnene som mottar meldingene er ulike, men har alle det samme; Falkens hengivenhet. Det er en mor og en søster, en venninne og en kunde. Selv om han gir av seg selv, ønsker han også noe i retur; nærhet. Olins film på snaue 33 minutter følger den unge gutten Falken på vei gjennom en iskald Oslonatt. Han er langt ifra på latsida, da han oppsøker alle de fire kvinnene i det som ser ut til å være et normalt høyt tempo for Falken. Søken etter noen å holde seg fast i preger hans vandring gjennom gatene i Oslo.

Filmen legger mer tilrette for å lese mellom linjene og slenger ikke en ferdig slaktet handling på bordet foran deg. Det er på noen måter en mer tyggbar film, sammenlignet med annen lettunderholdning. Dette gjør den langt fra dårlig, men heller mer mot smalhet hånd i hånd med kvalitet, dokumentarisk i stilen. Når man spør seg om Falken ville ha tid til å rekke over hele den fjøla han vandrer over i de 33 minuttene, så er tempoet det som holder ham i gang i rastløsheten. Uten et hjem, uten et sted å hvile knoklene i fred blir han tvunget ut i gatene. Det som virker som en invitasjon, blir tilslutt en avvising. Det som burde være et tilfluktssted blir låst dør og ønsket om en hjelpende hånd blir avvist. Enhver storby kryr av folk som Falken, mennesker som raver rundt i byen på jakt etter det øyeblikket som vil ta dem avsted fra kulda, som vil gi et avbrekk fra det daglige slitet etter å finne medmenneskelighet.

Etter å ha gitt oss noen av de mest interessante dokumentarene de siste ti årene, tar hun altså for seg en kort produksjon i form av en novellefortelling. Nye utfordringer kan alltid være sunt, og hun viser her at hun er på rett spor og at hun kan lage mer enn prosjektering av virkelighet. Hun tar med seg evnen til å vise de magiske øyeblikkene og lager et virkelig bilde. Den omtales som Falkens vuggevise, men søvnløsheten finner ingen komfort i sangen. Jørgen Enger som spiller Falken har også deltatt mer aktivt på produksjonssiden av filmen. Han har både skrevet manuset sammen med Olin og være regiassistent. Hans erfaringer som husokkupant har gitt ham en god kunnskap om byen og la tilrette for en vellykket søken etter locations for filmen. Det er bare å glede seg til neste Olinfilm dukker opp på horisonten med Enger. Og ADHD er ikke malt i nakken, den er ikke fake, den sitter klistret under hunden på ham.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse