Annonse

Filminfo og video

Mirrors

Hva får hovedrolleinnehaveren i en av vår tids mest populære tv-serier (24) til å spille i en b-film som på toppen av det hele tar utgangspunkt i et konsept som er brukt nok ganger til å sprenge grensene for ett og annet dusin? Min første tanke var nok at fyren trengte lommepenger til en tur til Las Vegas eller noe, men til tross for denne skepsisen satte jeg nå på filmen, og nå to timer senere føler jeg ingen umiddelbar trang til å stå foran speilet.

Ben Carson var en gang en respektert etterforsker med et perfekt rulleblad, men når han i en ulykke kom i skade for å skyte og drepe en politimann som var undercover faller hele hans verden sammen; med trøst funnet i flaska mistet han sin familie og det å få jobb når man er alkoholisert og suspendert for å ha drept en annen politimann er heller ingen enkel jobb.

Når han får tilbudet om å være nattevakt i det utbrente varehuset Mayflower ser han sin mulighet til å stable sitt eget liv på beina, få tilbake både sin familie og jobb, og kanskje en dag kunne se seg selv i speilet igjen. Dog skal man være forsiktig med hva man ønsker seg, for det kan gå i oppfyllelse. De rolige vaktene utvikler seg til et blodig og horribelt mareritt når Mayflowers mørke forhistorie kommer til å syne i speilene; noen skal blø, noen skal dø og ansvaret ligger plutselig hos Ben.

La oss få en ting på det klare først som sist; grunnkonseptet i denne filmen er sterkt oppbrukt og lite interessant. Sånn i utgangspunktet hjelper det heller ikke at utgiver har tilsynelatende valgt å avsløre ondet i filmen allerede på coveret. Onde ånder i speil, jo da, vi har hørt den før. Men Mirrors er ikke den filmen de fleste vil forvente at den er. Etter omtrent ett kvarters tid hadde filmen grepet tak i undertegnede og det slapp den ikke før rulleteksten - som en lettelse - kom rullende over skjermen. Mirrors sin ultimate styrke er at den nærmest gir fingeren til det forhåndsdømmende publikummet ved å dra historien over i en totalt uventet retning og ved hjelp av generelt sett gode lydeffekter, kameravinkler og effekter så jeg meg i noen scener ingen annen utvei enn å dra beina oppi sofaen.

Om lyder, kameravinkler og ekle effekter gjør sitt for å skremme vannet av publikummet fungerer Kiefer Sutherland (Ben Carson) som prikken over I'en. Mannen har som tidligere nevnt gjort stor suksess i serien 24 og blir av mange sett på som en meget undervurdert skuespiller. Hvordan han fikk det for seg å stille opp i denne forholdsvis enkel produksjonen (om man tar Hollywoods blockbustere i betraktning) aner jeg ikke, men jeg er sjeleglad han gjorde det. Manuset og dialogen er i seg selv ikke sånn altfor mye å skryte av. Manusforfatterne har ikke tatt noen kjangser og filmens rollegalleri fremstår som en gjeng relativt enkle individer. Kiefer på sin gir Ben Carson tyngde og troverdighet, selv med en dialog som til tider vitner om akutt mangel på fantasi fra forfatternes side.

Bilde
Det positive er at filmen blir servert oss i anamorfisk 16:9, men det redder dessverre ikke denne utgivelsens bildekvalitet fra å være lettere laber. Det eksisterer dessverre en del støy i flere av scenene og filmen har et generelt problem med litt lite punch i fargene. Dette kler godt de mørke og depressive scenene, men når filmen kjører det samme fargeaspektet selv i det litt gladere scenene får hele filmen ett litt for monotont preg over seg.

Lyd
Langt mer variabelt og interessant enn bildet. Med standard Dolby Digital 5.1 vanker det ingen store overraskelser på selve formatet. Men lydsporet er forholdsvis godt mikset med en klar og distinkt dialog, god plassering av lydeffektene og en generell dynamikk som får mer enn godkjent. Dessverre byr også filmen på noen korte øyeblikk hvor lydbildet trekkes ned noen hakk i selve kvaliteten før det tar seg raskt oppover. Mulig lydteknikeren ikke burde ha tatt den festen kvelden før han skulle på jobb.

Ekstramaterial
På denne utgivelsen må man faktisk ta sitt første valg i ekstra materialet før filmen begynner; man får selvfølgelig den vanlige og sensurerte kinoversjonen, men har man litt større cojones kan man også velge den usensurerte. Videre under denne seksjonen finner man slettede og alternative scener med et kommentatorspor av regissøren selv, The Making of Mirrors og snutten Behind the Mirrors.

Konklusjon
Denne utgivelsen overrasker ikke, her får man akkurat det man forventer av lydsporet og bildet, man får en helt grei mengde ekstramaterial og dett er dett. Filmen i seg selv vil heller ikke vinne mange priser, men det forandrer ikke det faktum at denne filmen vil tre inn de oversettes og undervurdertes rekker. Kiefer Sutherland i hovedrollen serverer oss en god rolletolkning og filmen byr på nok av horrible lydeffekter som kan få det til å gå kaldt oppover mang en rygg. Dens største styrker imidlertid tempoet og overraskelsene som står i kø.

Dette var uten tvil en hyggelig overraskelse i et b-film-marked hvor det snart renner over av forholdsvis elendige produksjoner.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse