Annonse

Filminfo og video

Pianisten

Wladyslav Szpilman kom ut av 2. verdens krig mot alle odds. Den unge pianisten kunne etter tyskernes herjinger beskrive et hjerteløst og nådeløst bilde av Warsawas jødeghetto. Da boken ble gitt ut i 1946 var minnene enda krystallklare i Szpilmans hukommelse. Den tegner et bilde av hvor grusomme mennesker kan bli, bare omstendighetene er riktige. Men ingen ville egentlig gi boken særlig oppmerksomhet, av den enkle grunn at en tysk offiser blir fremstilt i et positivt lys. I en etterkrigstid der enhver tysk soldat var et bilde på ondskapen selv, var dette rent uakseptabelt. Hvem ville vel se for seg en god tysker? En mann som var en del av den tyske ondskapen som skulle være god og hjelpe en jøde? Nei, dette var ikke kost for et sterkt sultende hat mot et slått Nazi-Tyskland.

Når du leser boken Pianisten, som utkom under navnet Death of a City i førsteutgaven, blir du både kvalm og sint. Det er historier i den som gjør at innvollene dine gjør opprør, som kan frembringe tårer i øynene dine. Det er ikke vanskelig å relatere til smerten, redselen og frustrasjonen som er så tydelig. Krig bringer det verste frem i menneskeheten og viser sin sanne dyriske natur. Vår evne til å slå av empati for individet bare fordi det bærer en annen tro, hudfarge eller overbevisning er skremmende. Hvordan kan vi drepe andre bare fordi de tilhører en «klubb» med en annen hattekultur? Vel, det er dette som bære gjennom i Pianisten, hvordan folk er mer interessert i å redde seg selv enn å holde ring om de humanitære rettigheter. Jødene var et enkelt offer og den perfekte skyteskive for Hitlers filosofi og uskyldige mennesker måtte ende livet for en ideologi som er menneskefiendtlig til inn i sjelen. Bildene Szpilman gir deg kan få deg til å miste tro på vår slekt fullstendig.

Filmen som tar historien hans videre til det brede marked har bevart det kalde og umenneskelige. Roman Polanski er uten tvil en mester i regissørstolen. Han har videreført boken slik at du fremdeles sitter med en følelse av at du har vært vitne til et gedigent skamfullt kapittel i det såkalte siviliserte menneskets historie. Det er et perfekt forhold mellom boken og filmen, Adrian Brody fremstår som en typisk jødisk profil og det er lett å sympatisere med hans kamp gjennom ghettoen. De tre Oscarene filmen fikk er vel tildelt og viser bare hvor viktige slike historier er. For å kunne forstå hvor vi er på vei, må vi se oss tilbake og se hvor vi har gått. Kun forståelse for vår fortid kan gi oss forståelse for vår fremtid. I dag er filmer en av de letteste måtene å spre tenker, ideer og nå ut til folk på. Hvis man kan gjøre dette like godt som i Pianisten, har man en sjanse til å skape forståelse. Problemet er bare at dette til slutt bare blir enda en kilde for underholdning og ikke noe annet. Spørsmålet er om dette i det hele tatt synker igjennom eller om vi bare snur hodet til siden og glemmer budskapet, glemmer det viktige og tenker at dette bare var en bra film. Hvis dette er alt en film eller bok kan oppnå, er det vanskelig å se at vi kan lære stort.

Pianisten er et perfekt tilfelle av fellesskap mellom bok og film. Et typisk eksempel på at man kan videreføre noe dyktige over til et nytt medium. Roman Polanski har bevart roen, bevart smerten og det utrolige ved Szpilmans overlevelse uten å ty til det storslagne. Historien er fortalt enkelt og rett frem. Han misbruker ikke sin plass, han skjemmer ikke bokens minne og gir oss et klart bilde av hvor lite utviklet mennesket er når ondskapen i oss får florere som alger på en forpestet innsjø. Du får uten tvil like mye ut av filmen som du får av å lese boka. Men i bokformen er det enda et par bilder som setter seg i hjernen som riper på en CD, bilder som gjør deg sørgelig. Så ærlig og enkelt er det forklart, uten dill dall og konfetti, den er fortalt i sort/hvitt med eleganse like taktfullt som et pianostykke. Om du er i tvil kan jeg fortelle deg at dette er det bare å kaste seg over.

>> Kjøp boka her
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse