Annonse

Filminfo og video

Max Payne

Max Payne

Karakter

3 
Opp gjennom årene har vi fått mange filmer basert på spill, og for ikke å glemme spill basert på filmer. Likheten mellom de fleste er at det er veldig sjelden vi får oppleve et bra produkt. Hva som gjør at det er så vanskelig å lage en god film basert på et spill er vanskelig å si, kanskje er det rett og slett at man har for store forventninger til filmatiseringen, da man som oftest har et godt forhold til spillet. Max Payne er ingen unntak fra dette.

For de som ikke kjenner til spillet Max Payne kan man kort fortelle at politietterforskeren Payne en dag kommer hjem og oppdager at hans kone og datter er drept av noe som kan vise seg å være rusmisbrukere. Senere skal tilfeldighetene til at Payne skal møte en annen etterforsker. Da Payne kommer dit, viser det seg at etterforskeren har blitt drept, og Payne har plutselig blitt mistenkt i drapet. Resten av spillet går da ut på at Max Payne må løpe rundt for å finne hovedmennene bak drapet på sin kone, samt gjemme seg fra politiet.


Filmen prøver å følge spillhistorien så nøye som mulig, men en del avvik er det selvfølgelig. Manusforfatter Beau Thorne har ikke hatt en enkel jobb skal man tro, for spillet inneholder en del merkelige scener, som ikke lar seg gjenskape på film like enkelt. Et eksempel på dette er en drømmesekvens hvor Payne følger en liten sti for å komme frem til sitt gråtende barn. Sånt sett synes jeg Thorne har gjort en veldig god jobb med manuset.

Det er ingen tvil om at Max Payne er en film du ser på for effektene og underholdningsverdien. Regissør John Moore sitt største ønske var at følelsen med filmen skal være veldig lik den du hadde under spillet, og jeg må innrømme at Moore har mer eller mindre fått til dette. Djevlene, skyteepisodene og bullett time gjør seg veldig bra på film og med god lyd på anlegget blir opplevelsen bare bedre.

Men spørsmålet er da, hvor går det feil? Hva er det som gjør at Max Payne ikke er 2008s beste actionfilm? Dette har jeg sittet og fundert på selv, uten å finne feilen. Sammenligner man Max Payne med f.eks. en lignende actionfilm fra samme periode, Wanted, sitter man ikke tilbake med den samme følelsen av tilfredsstillelse. Noe av dette har jeg litt lyst til å føre over på Mark Wahlberg. Jeg får følelsen av at Wahlberg egentlig ikke brenner særlig for prosjektet, og hans tolkning av Max Payne føles platt og kjedelig.

For å konkludere må jeg si at Max Payne absolutt ikke er en film som faller under kategorien "må sees". I stedet vil jeg si at dette er en film som ligger i kategorien "du kan se den, bare for å se den". Du taper ikke noe på det, men står valget mellom Max Payne og Wanted, vet jeg hvem jeg ville valgt.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse