Annonse

Filminfo og video

Nights in Rodanthe

Nights in Rodanthe

Karakter

3 
Richard Gere er vel kjent som fløtepusen over de fleste i mange av sine filmer. Noen få ganger har han forsøkt seg mer actionpregede filmer, uten å lykkes særlig med dette. Mannen passer rett og slett mye bedre til romantiske dramafilmer enn han gjør noe annet, og hans dådyrøyne får fremdeles mange av kvinnfolkene til å smelte.

I Nights in Rodanthe får vi den andre filmen med Gere og Diane Lane. I den første filmen, Unfaithful, kranglet de og gikk fra hverandre, i denne filmen finner de hverandre, uten at filmene har noe tilfelles egentlig. Gere portretterer dr. Paul Flanner, en lege som nettopp mistet en kvinne på sitt operasjonsbord. Han er i Rodanthe for å besøke familien til den avdøde kvinnen, og forklare dem hva som gikk galt, og kanskje prøve å finne litt sjelero. Han får rom på et vertshus hvor Adrienne Willis har påtatt seg oppgaven å passe på vertshuset mens eieren er ute på flukt. Da en stor storm er i anmarsj blir det veldig intimt mellom Flanner og Willis.

Vi har i løpet av flerfoldige tiår med film fått servert flere romantiske filmer, og sjelden er disse filmene oppe blant de beste når det gjelder kvalitet og underholdning. Richard Gere var med i en av de beste med Pretty Woman i 1990, men mange av hans andre forsøk har som oftest vært heller dårlig, og da med "oppfølgeren" til Pretty Woman som et godt eksempel på dette.

Og med Nights in Rodanthe må jeg dessverre si at jeg satt tilbake med et litt skuffet inntrykk. Sammenligner vi den f.eks. med Unfaithful hvor både Gere og Lane spilte, så savner jeg litt av den kjemien vi opplevde i den filmen. Det er litt rart å tenke på at samspillet og kjemien mellom Gere og Lane var bedre i en film hvor de hatet hverandre, enn i en film hvor de blir forelsket.

Filmen er basert på boken av samme navn av Nicholas Sparks. Jeg har dessverre ikke hatt mulighet til å lese denne, men det jeg vil tro boken serverer, som vi får for lite av i filmen er en oppbygging av karakterene, og deres forhold sammen. Alt går så altfor fort, så man føler seg litt snytt. Uten å røpe for mye kan man jo også si at Willis' følelser mot slutten også kan være veldig vanskelig å forstå, med tanke på hvor lite tid de har sammen i filmen. Kanskje blir dette bedre beskrevet i boka, og for den som har lest boka kan filmen være mer forståelig.

Jeg sitter tilbake og vurderer om filmen er dårlig nok til å havne på en toer, eller om den ga nok til å få en treer. Etter en liten tankegang ender jeg opp med å gi filmen en treer, takket være godt skuespill av Gere og Lane. De mangler kjemien seg i mellom, men hver for seg gjør de en sterk rolle.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse