Annonse

Filminfo og video

The Time Machine

Det mest spennende med H.G. Wells bøker er at de er like aktuelle i dag, like lysende som enhver annen stjerne på himmelen. Bøkene hans har latt seg aldre som en god vin, vin som aldri blir til eddik og de finner fortsatt veien inn til Hollywood gjennom hoveddøra. Tidsmaskinen er en herlig fortelling med blikk tidsreiseren og ikke fra ham. Det er en fortelling som er ytterst vitenskapelig fortalt, som om det er fagmenn som har sittet og diskutert emnet. Og siden boka er over hundre år gammel blir det heller ikke faglig tørt og diffust, men interessant i forhold til hvordan en visjonær mann som Wells så på fremtiden. Med The Time Machine setter han seg i setet som en forfatter med blikk for historier, vitenskap og lekenhet. Han tar oss med til en fremtid der menneskeheten har skilt seg i to raser, Morlockene og Eloiene. Selv om dette på mange måter fremstår som et skrekkscenario der de underjordiske Morlockene lever av sine slektninger på overflaten, er dette også en bilde på hvor langt evolusjonen kan ta menneskene. Dette er selvsagt ikke rett rundt en sving, da vi blir sugd 800,000 år frem i tid. Det er tiltalende å ønske en fremtidsvisjon der mennesker har lært seg å leve i harmoni og er kulturelt fremstående og teknisk overlegende, men det er heller trolig at Wells bilde av fremtiden der nettopp våre fremste egenskaper er de som også er vår nemesis. Fremtiden er til for de uventede skapninger, for nye raser å herske.

Boka ble sist filmatisert i 2002, med Guy Pearce og Samantha Mumba i hovedrollene, er omskrevet slik at den lettere skal skape sympati med den ulykkelige vitenskapsmannen. Det er i alle fall slik vi ser ham på filmen. I boka er det ingen personlig tragedie som sender ham ut på jakten etter å skape en tidsmaskin. Det er maskinen alene som der er jakten, lidenskapen. Han er en Tidsreiser, ikke en romantiker. Filmen passer kanskje bedre til et bredt publikum enn boka, som ikke er ute etter å fange andre enn SiFi- og teknologifreaker som gulper nedpå denne typen bøker som om de skulle vært Teknisk Ukeblad. Derfor er også boka, tross dens fantastiske vesen, en mer ærlig fortelling. Filmen på sin side er vakker og sympatisk, men har ikke endt opp som noen fjern slektning av opphavet. Det er mer som to søskenbarn som pent leker med hverandre.

Når denne boka igjen skulle opp på det store lerretet, var det ikke noe mer ærefullt Simon Wells kunne påta seg. Som barnebarn av forfatteren, var han kanskje det mest perfekte alternativet til å regissere denne filmen. Han har visualisert bestefarens debut i en brukervennlig form som gjør den til en verdig opplevelse. Hardcore originalfans vil sikkert knuge på historien slik H.G. skrev den, men omgjøringen er ikke upassende. Dramatikken er langt fra kino i boka, selv om den fanger deg fra perm til perm. Det er visjonen som der er spenningen. Men filmatisk er jo dette nødt til å drives over til noe som ender godt, er forståelig og noe man kan relatere til. Derfor er filmen en uselvisk reise gjennom en av SiFiens fedre i full storhet.

Det er ikke vanskelig å anbefale filmen til folk, men desto mer forståelig at mange lesere vil styre unna boka. Som bokjunky er det bare en ære å pløye gjennom bøker av en genuin visjonær, men man skjønner at dette rett og slett ikke er noe for enhver. Da er kanskje filmen mer passende, men hvis du uansett er et lesende menneske, vil jeg anbefale å lese Wells' bøker av flere grunner. De viser at det ofte lønner seg å være nytenkende, selv om folk ler av deg når du snakker om fremtidige måneferder. I dag er tross alt en reise til Mars det som er vår generasjon nærliggende. Månene er for lengst tråkket ned og forsøplet og beflagget. Menn som Jules Vern, H.G. Wells og Hugo Gernsback var villige til å dele sin fantasi med oss og dette takker vi dem for. De har inspirert et hav av bøker, filmer og serier. Er du i tvil, så nøl ikke; grip boka med begge hender og pløy deg gjennom den. Og se filmen når du først er i gang.

>> Kjøp boka her
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse