Annonse

Filminfo og video

Beyond the Mat

La oss ta noen steg tilbake, svitsje inn i barndommens naive lenestol og se hva vi husker. Hulk Hogan. Macho Man. Jim «Hacksaw» Dugan. Hitman Hart. Jake the Snake. The Undertaker. Ric Flair. Og hvem andre hadde vi,... jo neandertalerkjempen Andre the Giant. Det var tider det, da vi rulla rundt på stuegulvet med den samme dramatikken vi nettopp hadde sett i et opptak fra Eurosport. Det samme teatralske oppspinnet foran speilet i gangen hvor vi lata som vi sto foran et kamera før kampen skulle i gang. Wrestling var gøy den gangen. Det var blodig alvor. Vi trodde på det vi så. Men det var den gangen. Som barn lot jeg meg fange av spetakkelet. Men som voksen, eller selv innen The Rock fikk ta over scenen, var wrestlig tap for meg for all frem tid.

Barry Blaustein brukte rundt tre år på Beyond the Mat. Selv er han en voksen, ihuga wrestling fan, ikke fanatiker men fan, som har fanget noe av baksiden ved WWF. På toppen er wrestling et show som aldri slutter å rulle, et erketypisk amerikansk konsept som er til for å tilfredsstille en masse som sluker alt ved wrestling som om det skulle vært hard dop, som om det skulle vært alt livet dreide seg om. De er mer oppslukt av denne farsen enn hva IQ'en skulle ha tillatt. Tilgi meg for at jeg er på den kvasse stien her, men gud bedre, hvem med sin forstand i behold tar med seg barna sine til en wrestling kamp der DU er den som blir mørbanka, der barna DINE gråter fordi DU... BLØR fra et kutt i hodet. Om så fansen er tapt, så er også noen av utøverne jaggu tapt de også. Men det er god underholdning på toppen, det er det, men lenger ned på stigen, elsker folk det like mye. Publikum møter opp på uavhengige arenaene også, der de håper å få et glimt av en gammel stjerne fra WWFs skimrende spotlighter. Det spiller ingen rolle om det er topp eller bunn, folk vil bare se menn spille et spill i ringen, slå hverandre forderva og få en helt servert etter tre klask i gulvet av dommerns håndflate.

Det amerikanske kontinentet har avlet frem et så tilbakestående publikum, at du blir redd når du vet det finnes over 250 millioner av dem der borte. Av denne kompakte massen, er det nok mennesker til å gjøre WWF til en milliard omsetning. Det burde si sitt.

Lenger ned på rangstigen finner vi etterlevningene av den brutale Jake the Snake. Hvis du nylig har sett The Wrestler med Mickey Rourke, så er ikke den filmen fake. Den filmen er som et etterslep av Blausteins dokumentar. De gamle gubbene klarer aldri å gi seg mens leken er god. Det er som dop for dem, de returnerer igjen og igjen, faller lenger og lenger ned på rangstigen i en kamp for å tilfredsstille et oppmerksomhetsbehov, for å få dråper av gammel storhet og fordi de tydeligvis ikke vet andre måter å leve på. Fra utsiden er dette ytterst komisk, fra innsiden fullstendig tragisk. Wrestlig er som en gresk tragikomisk farse der du ikke kan finne ut om dette er virkelig eller ikke. Det som gjør det uvirkelig er et overdrevet spillet, det som gjør det virkelig er at dette er faktiske mennesker. Men de spiller i et nummer, i en sketsj som bare ruller og ruller, der de til slutt blir kastet av ballen som et oppbrukt stykke kjøtt og må kjempe seg frem alene.

Det er på en måten trist å se de gamle kroppene, utslitte gamle vtak som bare vil gå en siste gan i ringen, men som er avhengig av oppmerksomheten, dyrkelsen og berømmelsen. De lever for dette, de lever from wrestling og de lever for sitt eget ego. Beyond the Mat er den dokumentaren du bør se hvis du har vanskelig for å tro at Rourke sin rolle i The Wrestler var virkelig. For den er et tydelig bilde av Beyond the Mat.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse