Annonse

Filminfo og video

The Broken

I dagens samfunn – et samfunn bygd på informasjonsflyt – hører man om de fleste filmene som kommer. Om det så være seg på nettbaserte filmsider, radioen, tv’en eller av bekjente. Men samtidig finnes det en stor mengde filmer som ikke får denne profileringen; filmer som blir puttet lengst bakerst i den lokale leiesjappa, filmer som vennene dine aldri har hørt om, filmer som selv media overser med god samvittighet. Så hvorfor er det som oftest blant disse filmene vi finner de største overraskelsene som også rasker med seg priser rundt om på verdas filmfestivaler?

I et sedvanlig stressende London lever Gina McVey drømmelivet som røntgenspesialist. Hun kommer fra en lykkelig familie og har funnet drømmemannen selv om hun ikke er helt klar for å ta det store steget. Men når Gina en dag ser en kvinne som er skremmende like hennes selv begynner det ultimate marerittet for denne tilsynelatende vellykkede kvinnen. Det som later til å være hallusinasjoner blir ytterligere forsterket etter en traumatisk bilulykke og Gina blir stadig mer sikker på at grensen mellom hallusinasjonene og virkeligheten er i ferd med å hviskes ut til fordel for marerittlignende virkelighet ingenting er som det later til å være.

Svaret ligger ofte i forholdet mellom budsjett og ønsket om å lage en god film. De store blockbusterne har ofte budsjetter som gjør mindre land misunnelige og dermed kan det legges langt mer penger i et prangende uttrykk og dermed skape hjernedød underholdning. I de smalere og uavhengige filmene er budsjettene langt mindre, de involverte er ofte mer motivert til å lage virkelige gode filmer fremfor å tjene sykt mye penger og resultatet er som oftest at filmene får ufortjent lite oppmerksomhet.

The Broken er et perfekt eksempel på dette selv om budsjettet åpenbart har vært litt større enn hos de fleste filmene i denne delen av filmbransjen. Manus og regi er signert Sean Ellis, en mann de færreste av oss har hørt om til tross for at han vært Oscarnominert og vunnet en del priser med nettopp The Broken, og i skuespillerensemblet er det ikke akkurat noen inflasjon i kjente navn. Med et veritabelt unntak. Lena Headey. Med et langt resymé bestående av gode supportroller fikk hun sitt ”gjennombrudd” som Dronning Gorgo i den fantastiske 300 og under de to siste årene har vi også kunnet følge hun som selveste Sarah Connor i Terminator: The Sarah Connor Chronichles. Mye tydet på at hun kunne seile opp til å bli Hollywoods nye førstedame hva råe actionfilmer angår. Men den gang ei. Lena i The Broken er en liten oppvisning i kjærlighet til skuespilleryrket.

Historien i The Broken er en snodig affære, vel, for å være ærlig er hele filmen er snodig liten sak som vil forundre deg, irritere deg og imponere deg. Sean Ellis er ikke helt der oppe blant de virkelig store regissørene riktig enda, men han er så absolutt på vei. Ved hjelp av en stødig hånd på kameraet, ekstensiv bruk av musikk og et meget godt øye for farger serverer han en rolig men skremmende atmosfære som samtidig stiller store krav til publikummet. Alt handler om stemning og et åpent sinn; den første halvdelen av filmen er forholdsvis rolig og jeg kunne nok strengt tatt ha ønsket meg litt mer tempo her også, for når Ellis endelig lar filmen folde seg ut har han så mye på hjertet at det til tider serveres ett par scener av typen ”hastverk er lastverk”, noe som er erketypisk for smale filmer servert oss av personer med grandiose ambisjoner.

Foran kameraet er dette et enmanns, unnskyld, enkvinnesshow fra ende til annen. Lena Headey har spilt i de store blockbusterne hvor hun har fremstått som en ekte Hollywoodkvinne med alt det prangende stæsjet dette innbærer, i The Broken er hun – i forhold – en grå mus, og ofte overlatt helt til seg selv. Det er hun som må drive filmen fremmover, det er hun som må ta publikummet med på denne reisen for å finne ut av hva som egentlig foregår, og det er hun som endelig får bevist at hun er en særdeles allsidig skuespillerinne som har forstått dette med skuespill.

Bilde
Som seg hør og bør på en BluRay utgave er bildet selvfølgelig i 1080p og 16:9 anamorfisk. Dog er dette alt annet enn referanseklasse. Filmen er riktignok en kald og dunkel affære, og det visuelle uttrykket må selvfølelig matche. Men det blir litt vell lite punch i fargene til tider, fokuseringen sliter litt og det er ganske åpenbart at det ikke er gjort med vilje, og det var til tider litt støy i bildet. Ingen av disse ankepunktene er ødeleggende for filmopplevelsen, men det føles som unødvendig skjønnhetsfeil når så mange scener er knivskapre eksempler på fordelene med BluRay.

Lyd
Du verden! Hvor bildet var en blandet opplevelse fremstår lydbildet som en tilnærmet våt drøm for en hjemmekinoentusiast. Effekter sitter akkurat der de skal og det skapes et gigantisk rom i lydbildet som igjen bidrar til å dra seeren inn i filmen. Jeg nevnte tidligere at regissør Sam Ellis har skapt en meget god atmosfære i denne filmen og en av hans åpenbare favorittriks for å få til dette er å skremme vannet av den stakkars seeren ved hjelp av ett par særdeles aktive bakkanaler. På et generelt nivå skjer det overraskende mye bak i lydbildet på denne filmen og når Ellis vil at man skal skvette himmelhøyt mens man ser seg bakover så gjør man nettopp dette. Dette er DTS-HD Master slik det skal serveres!

Ekstramaterial
Totalt fraværende.

Konklusjon
The Broken på BluRay er utgaven som er nesten helt der oppe på alle mulige punkter. Selve utgaven har nada ekstramtaerialet, et variabelt bilde som spenner seg fra middels til meget bra, og et lydbilde som er tett opp mot referanseklassen. Filmen i seg selv er en overraskende spennende og skremmende affære som lider av noen få skjønnhetsfeil. Selv satt jeg igjen med et ønske om en oppfølger som kunne ha forklart litt mer, men med dette ønsket til side så kan jeg si følgende med hånda på hjertet: Dette er en av de få filmene som jeg har holdt på å drite på meg av! Så skru av lyset, dra forbi gardinene, gi papegøya ett par sovetabletter og åpne opp sinnet ditt; The Broken er på sitt beste skremmende god.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse