Annonse

Filminfo og video

Northanger Abbey

Jane Austen er et kjent navn for mange, hennes bøker er lest av millioner og er nesten like aktuelle i dag som de var for over hundre år siden. Og er det noe filmskaperne elsker, så er det å filmatisere hennes historier opp til flere ganger. Den som har blitt filmatisert flest ganger er uten tvil Stolthet og Fordom. Northanger Abbey har derimot bare set dagens lys to ganger, første gang i 1986 og i 2007.

Filmen jeg så var fra 1986, og jeg er ikke helt sikker på om det var datidens tolkning av filmen, eller selve historien som gjorde at hele filmen ble et stort gjesp, kanskje var det en salig blanding av dette og en gjeng skuespillere som overspiller i nesten alle scener.

Northanger Abbey handler om mye det samme vi opplever i de andre Jane Austen-bøkene. Vi møter ei jente Cathrine Morland som ikke ønsker å være som de andre jentene, men heller gjøre ting på sin egen måte. Når hun flytter til Bath blir hun interessert i slottet Northanger Abbey og får det for seg at slottet skjuler en mørk hemmelighet. Og selvfølgelig er det litt romantikk involvert, hva er vel en Jane Austen-film uten?

Allerede fra første scene kom jeg til å forstå at dette nok ikke var en film for meg. Det første problemet jeg møtte på var den markante overspillingen de fleste skuespillerne, og spesielt Katharine Schlesinger som Cathrine Morland. Og dette får hun lov til å fortsette med gjennom hele filmen, og ofte godt akkompagnert av sine medskuespillere.

Det føles ut som om regissør Giles Foster ikke er helt sikker på hva det er han er ute etter i denne filmen, det er lagt til drømmesekvenser som er helt uforståelige og ikke gir noen mening i filmen. Nå har jeg ikke lest boken, men jeg er sikker på at dette lar seg gjøres på en mye bedre måte.

Bare for å gjøre kritikken verre. Det er ikke bare-bare å sitte og se gjennom en film med dårlig regi og skuespill, og håpløst manus, men når man blir pumpet ørene full av et soundtrack som gir en hodepine mer enn glede, så er det dessverre ikke mye håp.

Men nå skal jeg vel innrømme, Northanger Abbey er vel ikke en film produsert for å glede en mann i 30-års-alderen. Kanskje kvinnene har mer glede av denne filmen enn hva jeg fikk, akkurat det er vanskelig å si.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse