Annonse

Filminfo og video

Son of Rambow

Son of Rambow

Karakter

4 
If you don’t tell me where they are hiding, then I have no choice but to shoot you and your cat. Do you have any last requests?” - Lee Carter



Don't push it or I'll give you a war you won't believe.”

Med disse udødelige ord gikk Rambo og dermed også Sylvester Stallone rett inn mange guttehjerter i 1982. Det er sommer, tidlig åttitallet et sted i England, en skole gjør seg klar til å ta i mot franske utvekslingsstudenter. Will Proudfoot (Milner) tilbringer dagene dagdrømmende og skriblende på diverse underlag, hovedsakelig en bok, og en dovegg. Lee Carter (Poulter) er skolens djevelunge som erklært av skolens egne lærere. En dag kastes de begge på gangen. Den ene fordi han ikke har lov til å se på tv og bli fristet av djevelen, den andre, for å være en djevel. Dette blir starten på et vennskap dyppet i kreativitet og forkjærlighet for Rambo. Det, og en stålvilje til å lage en hjemmevideo kalt Son of Rambow.

Lee og Will er begge sosiale utskudd, og begge har problemer med oppdragelse, Will blir kvalt av hans overbeskyttende mor og det faktum at de er medlemmer av Plymouth Brethren, en konservativ kristen sekt (som undertegnede ikke visste noe om inntil han brukte wikipedia) og Lee lider under en fraværende mor.

Meste i denne filmen er lavmælt. Musikken er kanskje litt klissen søndagsdrama til tider, men med underfundig britisk humor og habile skuespillerprestasjoner fra de unge er dette en til tider veldig underholdende film.



Dramaturgien i denne filmen med sine 96min sitter stødig. Garth Jennings greier å skyve handlingen såpass framover og krydret bra med scener som fikk til og med en innbitt skeptiker som undertegnende til å humre og le (bla. En harselas med 80-tallet), at det aldri er noen fare for at man kjeder seg eller at filmen ses på som langtekkelig. En del scener i filmen kan ses på som klissete og plottet er åpenbart uten at det skader filmen nevneverdig, fordi Jennings evner å suge en sånn i de to guttenes egen verden og problematikk. I stedet for å bli klissete og plumpt som det kan bli med et tema som dette, er en del scener særs rørende og det er godt gjort.  

Billed- og kamera bruk er rimelig standard, med noen få mesterlige unntak. Ved hjemmevideo sekvenser, og noen helt fantastiske drømmesekvenser. Det er tydelig at Garth Jennings har laget musikkvideoer før, uten at det er prangende og sleskt, det resulterer bare i en sikker billedmessig hånd.

Konklusjon, en ganske bra komedie om oppvekst, vennskap og Rambo. Jeg lar dere selv avgjøre hvem som er best: Sønnen eller Faren.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse