Annonse

Filminfo og video

Under the Cherry Moon

To venner fra Miami lever et liv som gigolo under middelhavets franske sol. Christopher Tracy og Tricky er profesjonelle i yrket, flørter og sjekker opp rike kvinner. Livet er søtt og lekende, men ikke evig. Rikmannsdatteren, den bortskjemte og egenrådige Mary Sharon, fyller 21 år og vil arve sine 50 millioner dollar. Dette er en sum å forelske seg i, en sum å jobbe for, en sum å svindle. Men å fange Mary, å komme seg unna rikmanns-pappa, er lettere sagt enn gjort. Men Mary er en jente det er verdt å dø for.


Prince er en mann som visselig får til det meste, en musikalsk sjeldenhet med en evne til å tiltrekke seg vakre kvinner. Selv om Under the cherry moon er en film som burde hatt potensial til å lykkes bedre, så floppet den på kinoene. Den bommet på sin målegruppe, nemlig det unge publikummet, og katastrofen  var ikke til å unngå. Den har slitt med å nå nullpunktet for hva det økonomiske angår, men på de 23 årene den har vært tilgjengelig for publikum, så har den rodd i land beløpet. Noe av grunnen til at den flopper når du ser den er at det er altfor mye love/hate faktor på den. Enten så elsker du den eller så hater du den. Enten så setter du pris på den, eller så synes du dette er en ufattelig dårlig film. For mange faller den over i kurven for flopper og det er lett å forstå.

For det er vanskelig å forestille seg at jenter lar seg forføre av den ekstremt feminine, nærmest homofile fremtoningen til Christopher Tracy. En liten mann med topp som plagg på overkroppen eller antrekk med bar rygg, og for ikke å glemme de høye hælene for å få litt høyde på den lille kroppen. Hadde han vært gigolo med rike menn i det berømte «skapet» så hadde dette vært langt mer forståelig. Dette er ikke sagt med noen homofobi på noen måte, men det er likevel et fakta. Jenter som liker denne filmen har en tilbøyelighet for å like personen Prince, hans fremtoning. Det er kanskje dristig å hevde at dette er et resultat av Princes status som musikker og ikke av ham først og fremst som menneske. Det er selvsagt ikke noe feil i å like Prince, eller musikken eller denne filmen for den saks skyld. Det er tross alt noe spesielt over denne lille mannen fra Minneapolis. For man kan vanskelig la seg imponere av musikere som har levert noe stort innen sin sjanger. Å ikke ha respekt for dyktige musikere av alle grener er å ikke respektere musikken generelt.

Men samtidig så er det dette med den merkelige settingen i filmen som gjør den så vanskelig for mange å svelge, gjør at den blir for sær for mange og får stempelet som flopp. Grunnen til at jeg velger å gjør en omtale på nettopp Under the cherry moon er fordi jeg av en eller annen grunn faktisk setter pris på den, mitt i sitt merkelige «jeg». Og det er akkurat derfor jeg liker den, fordi den er merkelig. Det er en snodig film om en mega feminin mann som sjekker damer, en film jeg ikke blir overrasket over om den har et publikum bestående av utelukkende homofile menn og kvinner i Princes fanklubb. Dette gjør meg selvsagt ikke til gay fordi jeg liker den, men jeg har ikke komplekser og må feie unna en film fordi den er hva denne filmen oppleves som. Den burde helt klart å fungert når den kom ut, men floppet allikevel. Merkelig.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse