Annonse
Det var vel langt i fra noen glad-nyhet når tabloidpressen kunne bade i Kylie Minogues krefttilfelle, men det som derimot var en glad-nyhet var hennes comeback, hennes retur til turnelivet og musikkarrièren. For Kyliefans er denne DVDen en konsert å fråtse seg igjennom med åtte forskjellige antrekk og sceneshow. Det er ikke åtte temaer som gir inntrykk av å være en del av en musikal, men mer åtte temaer som gir en variert opplevelse av Kylie Minogue på scenen. Med dansere, blåsere, akrobater og en skimrende hodeskalle svømmer hun i sin egen glans og publikums hyllest til en av Australias mest populære artister.

Som hun selv også sier det er det noe spesielt som holder deg i denne bransjens toppsjikt i tjue år. Mange artister, som sikkert hadde et bedre potensial enn Minogue, forsvant ut i døgnfluebåsen, druknet i mangfoldet eller klarte ikke å stikke seg frem. Fra starten med "I should be so lucky" var det en enkel men fengende tone over musikken og hun strålte en uskyld utover settet på musikkvideoen. Dette uskyldige utseende har fått vike for smalere øyne og en mer seksuell fremtoning, men dette er samtidig en nødvendighet for å overleve i en bransje som bare blir mer og mer seksfiksert og overfladisk. Denne endringen i video- og imageoppbygging har med andre ord vært riktig, i det minste for å overleve som kvinnelig popartist.

De tjueåtte sangene som blir fremført er, som nevn ovenfor, delt inn i åtte temaer. Med låter som "Speakerphone", "Spinning around", "Slow" og "I should be so lucky". På kids savner man jo helt klart en fresh Robbie Williams i duetten, men man kan vel ikke regne med at Kylie Minogue skal bli til en fast Kylie & Robbie greie heller. Det er en konsert full av effekter og akrobatisk underholdning, et rent show og en konsert blandet sammen til en pakke som lett lar seg selge til et Kylievennlig publikum.

Som ekstra på denne DVDen får du se en uvanlig åpen Minogue som lar seg portrettere i dokumentaren "White Diamond". En ellers så reservert stjerne blotter seg så godt det lar seg gjøre. Enhver artist vet å verne om privatlivet, for det er tross alt det eneste de har som er sitt i et liv i rampelyset og paparazziene gjør alt de kan for å avdekke deler av livet utenfor scenen. Dette er også et spill begge parter får noe ut av, for å være blant eliten av kjendisartister er du avhengig av å til enhver tid være avbildet i media. I periodene mellom hvert album eller hver turne, er denne formen for plagsom publisitet et onde de må leve med. Fotografene på sin side får betalt for bildene og artistene får gratis publisitet. Om dette er til å sette pris på eller ikke er helt klart en annen sak, men slik er spillet og skal du være med må du holde hodet hevet og kjempe deg gjennom strømmen så lenge det varer. Så når en slik reservert stjerne åpner seg for et kamera på denne måten, burde det være en gavepakke for bølgen av Kyliefans.

"KylieX2008" med dokumentaren "White Diamond" er en ren Minogue pakke renspikket for overflødighet til et publikum som elsker den lille divaen med den perfekte stjerten. Ei søt jente som har overvunnet kreften og viser at hun er kapabel til å fortsette en lang og flott karriere.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse