Annonse

Filminfo og video

Roskilde

Roskilde Festivalen feirer om to år førti år. Det er en av Europas største festivaler og har på det meste trukket over hundretusen mennesker, inkl frivillige som stiller opp gratis! for å være en del av festivalen. Og når du setter deg ned og ser denne filmen, dette minnealbumet av en film eller denne smakebiten av noe nytt, så kommer det en lyst snikende opp i deg like forførende som når varme sommerkvelder påvirker kjønnsdriften. Du ønsker deg tilbake, du får lyst til å delta, du får lyst til å være en del av denne gedigne opplevelsen. En slik enorm fest som genererer så lite vold som Roskilde Festivalen kan vise til, er en sensuell fyllefest der fellesskapsånden, hippieånden og brorskapet råder. Du blir i godt humør, du blir lykkelig og det er ikke uten grunn at så mange mennesker samles i Danmarks festivalvugge utenfor København hvert år.

Filmen viser Roskildes festivalansikt fra alle hold, den viser festivalens liv, ånd og moral. Den tar opp dødsulykken i 2000 der 9 ungdommer mister livet i et ærlig bilde fra Roskildes ståsted. Det er umulig å ikke ta med et slikt øyeblikk når man skal lage noe om Roskilde i denne stilen. Du setter deg ned og hopper rett inn i et rent flashback, du lander midt i festivalkaoset, midt i livet som utgjør festivalens puls og hjertelag, du møter folkene som utgjør de frivillige, artister og de festivalansvarlige. Vi følger backpackeren som reiser ned uten togbillett etter festivalbillett, vi følger bandet som har sin første opptreden på festivalen, vi følger turbussen fra Sverige, vi følger de som rett og slett elsker denne festivalen. For det er nettopp det folk gjør; elsker den, digger den og føler seg evig knyttet til den og minnene den generer. Så mye setter folk pris på den at de har på seg festivalbåndet til det faller av, blir for ødelagt eller en jobb krever at de tar det av seg.

Alle som har vært på Roskilde har sine egne historier å fortelle, om det så være fyllehistorier, konserter, opplevelser og utfrika situasjoner; uansett hva som kommer opp så er det et felles bånd som skapes bare man nevner Roskilde, bare man ser en annen person i en kø, på bussen eller på et utested som har et farget Roskildebånd rundt håndleddet. Selv så vet jeg at jeg så 19 konserter det året jeg var på Roskilde, i 1996. Det er ikke alle jeg husker at jeg var på, vi kan jo skylde på tidens rensende effekt for hukommelsen, men de tingene som enda sitter igjen vil aldri forsvinne fra minnet mitt og fortsatt kan vi sitte rundt lunsjbordet på jobben og snakke om Roskilde. Det behøver ikke være folk jeg deler deltagelsesår med, for bare det å ha vært der fremkaller en samtaleflom rundt bordet.

Er du i tvil om du skal pakke festivaluniformen ned i sekken og tøffe nedover med teltet under armen, gettoblasteren på skuldra og konsertlista i baklomma, ja da er det bare å sett på denne filmen om Roskilde og ta en avgjørelse. Mye sier meg at dette blir tunga på vekta som sier Ja til festival neste år. For det er vel ingen bedre måte å starte ferien på enn med en festivaltur.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse