Annonse

Filminfo og video

NORD

Jomar er psykisk lidende og sitter hele dagen i skibua mens han drikker, ser på katastrofe dokumentarer på National Geographic Channel og putter i seg piller for å døyve livet inn i en bomullsverden. Den tretti år gamle mannen har ikke krefter til annet tiltak enn å sitte i den bua. Men når han ufrivillig setter fyr på den, må han sette ut på en reise. Det blir en ferd ut i et tomrom, et vakuum av et snølandskap og behjelpelige mennesker.

Erlend Loe har etterhvert blitt en kjent skikkelse for de fleste i Norge, takket være alt fra Tatt av Kvinne, til studenthypen Naiv.Super, Kurt-serien og Doppler, sånn bare for å nevne noe. Loe er for all del en forfatter som vet å underholde folk med «Less is more» taktikken, men når Nord sees som ferdig produkt, kan man stille seg spørsmål til kvaliteten på visjonen og til hvordan filmen oppfører seg. Det er godt mulig at noen ikke kan dømme den for egen viten og henger seg opp i priser og lovord høstet på «Berlin Europa Cinemas Label ex aequo», men det er vanskelig å se noen genialitet i denne filmen. Det er synd å skrive disse setningene men på hvilket hold er den så fantastisk?

Jeg vet ikke hvilken film andre anmeldere har sett i forhold til den jeg så, men dette skredet av 5'ere og 6'ere som har haglet over denne filmen virker som et fåfengt forsøk på en hype. Når det kommer til norsk film så er det mange gode filmer du kan se, men i perioder skal enhver film fra moderlandet hauses opp i skyene. Nord har et potensial og scener som kunne vært glimrende, men isteden vakler den på en ustødig grunn. Den som derimot holder stø kurs igjennom filmen er Anders Baasmo Christiansen, med innsats som mannen med panikkangst. Men de relasjonene filmen prøver å skape mellom Jomar og personene han møter faller av vogna og blir for vage, det hoppes rett inn i snøblindheten uten å skape illusjonen om noen prosess, plutselig er Jomar snøblind og vaser rundt i krattet. Jeg skulle virkelig ønske at Nord hadde klart den jobben den prøver å gjøre med bravur, for potensialet i Loes manus er definitivt til stedet, det faller bare igjennom sprekkene som oppstår i produktets fundament.

Om man kan anbefale denne filmen eller ikke er vel spørsmålet, men norsk film er noe man alltid burde gi et forsøk og ikke la janteloven bryte igjennom med sin boikott av film fra Norge. Det er bortimot en plikt å gi hver eneste norske film en sjanse og støtte oppunder det som lages her hjemme. Mye av det som produseres her i nord er faktisk bra og kan hevde seg ute. Det er bare så uendelig synd at denne filmen ikke gjør det. Men jeg skal avslutte denne tiraden her og håpe at det bare er meg det er noe galt med og ikke filmen. Føl deg fri til å motsi min omtale av Nord hvis du mener det motsatte og føl deg fri til å sette meg på plass. Takk for oppmerksomheten.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse