Annonse

Filminfo og video

Den brysomme mannen

Den brysomme mannen

Karakter

5 
Filmen "Den brysomme mannen" er Jens Liens mesterstykke i fra 2006. Filmen ble opprinnelig skrevet for radio, og har blitt omtalt som "nyskrekk".

Historien i denne filmen foregår nok på et dypere plan enn det man ser med øynene. Historien er billedlig fortalt og dette er neppe filmen for de som ønsker å se en filmen med en lett historie å forholde seg til. Jeg ser denne filmen som en stor parallell til hvordan hverdagen har blitt.

Gjennom halvannen time følger vi Andreas på hans ferd igjennom en tilværelse som blir formidlet som merkelig fremmed og utilpass. Samtidig kjenner vi det igjen. Han kommer fra et sted hvor han trivdes, et sted hvor ting var spennende og man kunne høste en flom av gode minner. Er det barndommen han savner?

Med ett er disse følelsene blitt revet vekk. Rundt han er alt grått og monotont. Kollegaer er hypersosiale og man går rundt i en tilværelse som er gjennomsydet av kunstig høflighet og påklistrede smil. Man har tilgang til alt, og ingenting er lenger spennende og nytt.

Man treffer en person man liker, livet virker som om det tar en vending. Man har endelig noe som fyller et lite tomrom i livet, og tilværelsen gir litt mening igjen. Apetitten på livet er kommet innom på en snarvisitt. Tiden går, dagene er identiske, variasjonen og spenningen er borte. Pusse opp huset, vise seg frem. Imponere venner og kollegaer med hva man kan få til, det er alt som betyr noe. Vi går tilbake til jobben med det grå kontoret og den hvite pulten igjen. Kunstige smil.

Hver dag gjør man nøyaktig det samme. Man går på jobb, møter kollegaer sporadisk mellom kjedelige arbeidsoppgaver og en ellers så nitrist tilværelse. Hjemme er det ikke stort bedre. "Jeg går fra deg" sier Andreas og får til svar; "Vi får gjester på lørdag, drar du før det?". Ingenting sjokkerer lenger. Med dagens informasjonsflyt blir vi kontinuerlig prakket på den ene hendelsen verre enn den andre. En person mister en finger og vi grøsser ved tanken, men neste dag er følelsen vekk og det kunne like gjerne aldri ha skjedd. Noen blir påkjørt av et tog. "Hva gjør vel det? Vi kjente han jo ikke allikevel. Skal vi kjøre go-kart?" "Ja, kan vi vel"...


En dag finner man noe som gjør livet enklere. Man blir ruset på den gode smaken og man graver seg ned i et sort hull. Det er hemmeligheter der som man ikke ønsker å dele. Man graver seg ned helt til ting går galt.

Samfunnet snur seg mot deg. Du er ikke som de andre, de som er stort sett fornøyd. Hvorfor ønsker du noe mer? Her har vi jo alt vi trenger. Stort sett alle er fornøyd. Stort sett alle... Du kan ikke være her lenger, du må bort. Vi sender deg avgårde, ut i kulden. Der kan du være. Alene.

Det er nok flere måter man kan tolke denne filmen på. Toget i denne filmen føler jeg er symbolsk for hvordan man føler seg overkjørt i hverdagen. Eller kansje er det for å vise hvordan enkelte kjeder seg såpass at de til slutt skader seg selv i et forsøk på å finne igjen spenningen man mistet.

Det som gjør den så unik er den ikke-norske måten å presentere en film på. Filmen er tvers igjennom blottet for åpenbare følelser men allikevel er den full av undertrykte følelser som gjerne vil blomstre. Det ligger mer under enn hva man får i klartekst og er helt klart en film man bør få med seg, og gjerne tenkte litt igjennom.

Anbefales på det sterkeste.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse