Annonse

Filminfo og video

Crazy

I en tidsepoke hvor brorparten av verdenshistoriens største personligheter innenfor musikkend histore var samlet sto helter som Elvis, Jerry Lee Lewis og Johnny Cash på scenen som levende symboler på suksessfull og evigvarende musikk. Men for å legge verden for sine føtter måtte man synges selv, giatrister som Hank Garland – uavhengig av talent – måtte ofte slite langt mer for å få den oppmerksomheten man fortjente. Hank – en av verdas beste gitarister og vill av natur – setter alle kluter til for å oppnå berømmelse, heder og ære. Men dedikasjon og kjærlighet til musikken kan ofte vise seg å være en dans på torner som ender med ødelagt familieliv og innleggelse på psykiatrisk avdeling.

Walk the Line hadde alt; fantastiske skuespillere som med fantastiske stemmer, et sterkt manus basert på historien til selveste Johnny Cash, en regissør i eliteklassen og legendarisk musikk. Crazy er dens rake motsetning med ukjente regissør, til dels ukjente skuespillere, et lite budsjett og fint lite markedsføring, men en ting Crazy har i massevis er  musikalsk livsgnist.

Historien om en av tidenes beste gitarspillere er deprimerende historie om en stjerne som slukket så altfor tidlig; en eminent gitarist så dedikert at det det fikk fatale følger både for han selv, folket rundt han og en musikkelskende verden. Crazy tar oss med dypt inn i denne galskapens odyssé hvor en mann må sloss mot systemet, vi får se hvordan det hele påvirker familielivet og vi får se hvordan hans kamp har bidratt til å gjøre musikkbransjen bedre den dag i dag. Men Crazy er ingen perfekt film, til det har den et litt for difust fokus hvor det pøses på noen korte stikk-scener som har en uheldig effekt på filmens flyt.

Det som derimot serveres gjøres så på et sølvfat smidd i tragedie. Godt akkopagnert av legendariske toner tar Waylon Pane (Hank Garland) og Ali Larter (Evelyn Garland)  med inn en fascinerende historie som for hvert skritt tar publikummet nærmere den uungåelige katastrofen. Med en slagkraftig og troverdig dialog, naturlig skuespill og godt konstruerte scener skrider filmen fremmover samtidig som den holder sitt publikum fasinert.

Crazy er ingen ny Walk the Line, ei heller noen nye Great Balls of Fire, men den tar for seg et meget viktig kapittel innenfor musikkhistorien og lar oss ta del i livet til en av de største gitaristene som noen gang har levd. Han spilte med Elvis og Orbinson, han sto opp for både de fargedes og andre artisters rettigheter, hva han enn gjorde var det til det ytterste. Med godt skuespill blir dette en fasinerende reise servert med en stor dose legendarisk musikk. Men vær obs; har du ikke noe forhold til Garland eller andre gamle helter vil filmen mest trolig fremstå som en intetsigende wanna-be-walk-the-line.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse