Annonse

Filminfo og video

Ondskapens Hotell

Kombinasjonen Stanley Kubrick, Stephen King og Jack Nicholson er en mesterformel som vil kunne plukke opp enhver hanske og gjøre den fryktinngytende. Jack er personifiseringen av det psykotiske, Stephen den dyktige historieskaperen og Kubrick den perfekte filmskaper. Ingen trio kan vel mer sette sammen kombinasjonen Bok til Film med større bravur, og med fare for å gjenta Egoets ytring for mange ganger, så er altså The Shining, Ondskapens Hotel, en horror klassiker folk enda lar seg fascinere av.

Når Stephen Kings tredje bok ble gitt ut i 1977, satte den for alvor mannen fra Main på horror kartet og videre skulle hans enorme kreativitet bare forsterke dette. The Shining, som egentlig var hans fjerde bok, (med tanke på at Rage utkom litt før under pseudonymet Richard Bachman) er en roman som harry nok dirrer i hånda på deg når du leser den. Det er høye skuldre og bulende øyne som energisk, og med nervøst system, pløyer seg gjennom boka. Det er slik du frenetisk blar deg igjennom den for å kunne klappe boka sammen med ett lettelsens pust; Puh, endelig ferdig, mens svetten renner bak øra dine. Med andre ord så er The Shining en strålende bok om et hotell med sin egen bevissthet, en bok om alkoholisme, en bok om å snuble inn i feller så tydelige at det nærmest står et neonskilt over og peker: HER ER BOOBYTRAPPEN, FELLA ER HER!! Jack Torrances går inn i rollen som vaktmester på hotellet Overlook over vinteren og med seg på lasset har han sin kone og deres sønn, Danny. Sønnen er en kanon av et klarsynt individ som leser folks tanker like lett som man fanger opp en samtale bak ens skuldre, som ser sjeler eller spøkelser like lett som man ser en persons skygge der den ligger mørke bak en. Danny er en kraftsalve og blir hotellets hovedmål, han innehar en kraft det vil ha og gyver løs på hans tørrlagte far for å få det det vil ha. Boka er en klassiker og et mesterverk, nesten pensum for den som elsker å lese, og et must for den som liker horror. Man kan ikke lese Stephen King uten å ha lest denne boka.

Filmen på sin side er ikke mindre bemerket den heller. Det er snarere filmen som gjør deg kjent med boka, fordi den også er så intens og fantastisk. Stanley Kubricks overbevisning i kunsten «lys og lyd» er det faktumet som gjør filmen så skremmende. Deler av filmen ville aldri vært i nærheten av å holde deg på tå hadde det ikke vært for hans måte å lage film på. Han har selv vært med på å skrive manuset til filmen og noen ganger er omskrivingen, endringene og visjonen så klar og så sterk der den står meislet inn i muren, at det umulig kan bli et dårlig resultat. Sammen med en intenst dyktig Jack Nicholson, en vettskremt Shelley Duvall som Jacks kone og den gyselige stemmen til lille Danny når han snakker med stemmen til sin imaginære venn Tony (REDRUM), blir dette til en film som burde ha plukket opp lagt flere priser på gallatilstelninger. Men dessverre er det ikke alltid sånn at slike filmer blir forstått før tiden har lagt sitt støv over dem. Og støvet som du blåser bort fra The Shining er fullt av skremmende bilder. Men sett opp imot boka så er det en del ting som, selvfølgelig, ikke kommer med i filmen. Som de «levende» buskdyrene i form av blant annet en løve og en kanin. Isteden for disse valgte Kubrick å satse på en hekklabyrint. Jacks forhold til utklippsboka han finner i kjelleren er ikke med, refleksjonene rundt Jacks oppsigelse av den forrige jobben faller bort og forholdet til Jack og Wendys foreldre blir heller ikke med. Disse kuttene gjør på langt nær ikke dette til en smal opplevelse. Filmen er sterk og står som en bauta i terrenget. Den hviler i vinden som en klippe, som en horror klassiker. Det lar seg umulig gjøre å skryte nok av disse to beslektede historiene.

Og hvis man til overmål vil se enda en versjon av den, så kan man se tv-produksjene (som BTW suger, om man kan si noe så vulgært om et King produkt). Her kan man se hvordan en så overdådig historie kan krasje fullstendig og bli langt mer komisk enn noe annet. Originalen her er så voldsom sammenlignet med mini-serien at det er til å le av. Men det er en komisk morsom opplevelse å se den.

Som oppsummering kan man vel bare si at hvis du synes filmen er bra, kan du bare forestille deg hvordan boka er. En skremmende historie full av King på sitt aller beste. Det er detaljer, detaljer og atter detaljer med ei nerve som dirrer kontinuerlig gjennom boka. Og det er bare en måte å avslutte dette på, med et sitat som så lett skaper et bilde i hodet på den som har sett scenen:

HEEERES JOHNNY!!

>> Kjøp boka her
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse