Annonse

Filminfo og video

Ondskapen

Ondskan er en delvis selvbiografisk bok om Jan Guillous tid på Stjärnsberg, eller Solbacka som skolen het i virkeligheten. Skolen ble lagt ned i 1973 etter blant annet en artikkel Guillou skrev for avisen FIB Aktuellt. Skolen var et rent pennalistisk system der de eldre elevene fikk utøve det som lett kan kalles en nazistisk kameratoppfostring med voldsforherligende tendenser. Avstraffingen fremstår som utført med glede og de autoritære elevene sparer ikke på noe i sin kamp for å beholde den makten de helt tydelig har over de yngre elevene. Hjemme får Erik Ponit, som er Jan Guillous speilbilde i filmen, jevnlig fysisk straff av sin far og i skoletiden før Stjärnsberg, er han selv også et veldig så voldelig element på sin egen skole. Det systemet han blir satt ovenfor på internatskolen, er bare et bilde på de svakeste i mennesket. Volden som blir utøvd er et resultat av svake individer som mangler indre ro og selvtillit. Har man det godt med seg selv og vet hvem man er og har et tydelig bilde av seg selv, behøver man ikke å ty en slik vold mot andre. En som er rent lykkelig har ikke behov for å misshandle mine medmennesker. Men den svake, den kompleksfylte og forvirrede vil tro at å gyve løs på andre er den rette måten å heve seg selv på. Om ikke annet så er dette selvbedrag. Men samtidig så er Ondskan et bilde på hvordan vi lar oss rive med inn i et system som er fordervet, selv om vi vet og forstår hvor feil det er, lar vi oss følge det politisk korrekte. På samme måte som et Nazi-Tyskland før andre verdenskrig lot seg vikle inn i et politisk korrekt nasjonalsosialistisk diktatur. Slik som vi ser Stjärnsberg gjennom Guillous bok, ser vi bare et bilde av et totalitært regime der det ene sterke individet velger å reise seg mot overmakten og sette det moralske høysetet opp mot feigheten som rår rundt ham. Erik selv er jo langt ifra mors beste barn selv og det kan vel godt mulig være et resultat av omgivelser og oppvekst, men når han selv blir satt innenfor et system som ønsker å kneble ham, tar han til motverge. Han ønsker egentlig ikke å være en bøllen og det problemet han tidligere var, men det er hans oppvekst som har gjort ham fortvilet og vold ble den enkleste løsningen. På Stjärnsberg forstår han derimot hvilken vei han ønsker å gå.

Sånn sett er boken et ufattelig viktig verk, en bok som bør leses for alt den står for. Ikke bare fordi den er Guillous bok som er kjent for det voldelige i sin natur, men for hva den representerer. Når du ser at det rundt deg er fullstendig ute og kjøre, når du forstår at det som skjer er umenneskelig og uverdig, må du stå i mot. Du kan ikke innfinne deg i slikt tull. Når Erik gjør dette og ender opp med å reise seg alene, blir han et lett offer, for han er bare ett menneske. Hvis man som en masse står sammen har man en begynnelse på en kamp man kan vinne. Men heldigvis for Erik, har han også andre kort i ermet, som han selv ikke er vitende om.

Filmen på sin side er også et godt resultat. Den forholder seg til boken på en god måte og har naturligvis måtte slanke bort sideflesk og indrefileter for å tre inn i den korte tidsperioden den har til rådighet. Dette har på ingen måte gjort den til en lettvekter, men beveger seg bare konsist gjennom historien med enkelte omskrivninger uten at det virker som en påtatt mine. Handlingen blir gitt oss med den samme iherdigheten som er å finne i boka, og de virkelige grusomhetene som vises er ikke de fysiske med det psykiske. Hvis du har et psykisk overtak på noen, er det langt enklere å vinne over dem. Denne psykiske fordelen får aldri terrorbanden på Stjärnsberg over Erik, derfor blir deres kamp mot ham også så vrien. De jobber mot en som alene er sterkere enn de er til sammen. Hans vilje er hans styrke, hans våpen i et system han må manøvrere seg gjennom med forsiktighet. Hvis han tar i bruk sin fysikk, bærer det rett ut av skoleverket og da er det bare å takke adjø til en akademisk utdannelse. Dette er det eneste kortet de har mot ham og de bruker det for hva det er verdt. Det er et skittent spill men et spill han kan vinne.

Historien om Erik Ponti og ondskapen han beveger seg gjennom er viktig på alle plan, på det menneskelige, på det sosiale og på det globale og lokale planet. Uansett hvor du befinner deg i verden så er slik misshandel dagligdags for mange mennesker og det er noe som for enhver pris må bekjempes. For å fungere sammen må harmoni, respekt og forståelse ligge til grunne. Uten dette er det umulig for mennesker å samhandle på en human måte. Pennalismen som vises i filmen og som beskrives så fantastisk i boka er på alle måte menneskelig, men er på ingen måte noe vi burde ønske å bære med oss. Det stammer fra svakhet og indre problemer. Det er umenneskelig på en menneskelig måte. Vi har alltid vært slik og kommer alltid til å være slik. Les for all del denne boka og se filmen. Begge er to flott produserte produkter som er like underholdende som de er tankevekkende.

>> Kjøp boka her
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse