Annonse

Filminfo og video

Julia

Julia Harris (Tilda Swinton) er hva mange ville kalt ”fæst-jente”, drikker som en foss og knuller rundt. Mange lever på kanten, Julia har for lengst svevd utafor. Men alle handlinger har konsekvenser og når hun får sparken, har hun ingenting å tape. Alkoholisert, blakk og desperat. Hun tvinges til å gå på AA-møter og der møter hun Elena (Kate del Castillo) og får høre om hennes desperate plan om å kidnappe hennes sønn Tom (Aidan Gould) og hun er villig til å betale.

Det som er forfriskende i denne filmen er dens realisme (i den grad man kan ha det med et plott som dette) og det er ikke vanskelig å følge Julia Harris i sine handlinger selv om de er blottet for grenser og er tannskjærende i deres håpløshet.

Det er helt klart at denne filmen, med å være titulert med det samme som hovedpersonen, at det er henne vi skal følge med og identifisere seg med, samtidig som hun er rimelig rabiat, på kanten, og ekkel. Om dette er en bra eller dårlig ting er jeg usikker på.

Har lest div. reaksjoner rundt denne filmen, og der ble jeg oppmerksom på noen friheter (som man nødvendigvis må gjøre i en slik film hvis plottet skal funke) som kan funke mot den realismen som filmer forsøker å bygge opp. Jeg personlig så bare filmen på sine premisser, hovedsaklig at det ikke er noen grenser for hva Julia kan tillate seg, samtidig som Julia er en ordentlig karakter med tvil og mangler sånn at ikke anything goes som det heter, men om dette er et minus eller gjør faktisk filmen bedre fordi den er mer realistisk? Det kan debatteres, personlig liker jeg realismen i denne filmen, og man har nok av knapt endimensjonale hatbare torturporno filmer der ute, så at noen vil lage en film om det å være ekstrem og leve på kanten, og ha en dæsj realisme med er et friskt pust i min bok.

Et minus er at man tenker ”der kunne man gjort så masse annerledes, hvorfor valgte regissøren akkurat dette, eller mer viktig; hvorfor valgte Julia Harris akkurat å gjøre dette i denne situasjonen og ikke noe helt annet?”

Videre dramaturgisk så er denne filmen en anelse lang for tempoet, og en del scener som er lagt for å symbolisere tid og for å skape en stemning er bra, men når det blir repetitivt og man kjeder seg en anelse, fordi man har en del temposkifter som gjør at filmen ikke etablerer en rytme, men veksler mellom treigt og intenst, med varierende resultat.

En ting må nevnes om teksting, jeg bruker vanligvis ikke det, men i dette tilfellet gjorde jeg det, og for å få med meg spansken som snakkes, men dette ble ikke oversatt, om dette er med vilje for å bedre legge til rette for Julias synspunkt er det et interessant trekk, men om det er bare pur latskap fra oversetter og jeg mistenker det siste så mistes en del av filmen, samt noen skuespillers replikker, og det er ganske råttent.

Ekstramateriale
Null på denne utgivelsen

Konklusjon
En film med velkommen realisme og solide skuespillere, med ustødig dramaturgi, men likevel et frisk pust. En ting er sikkert, man tar seg ofte å si til seg selv: ”hvordan skal dette ende?” og med den slutten som denne filmen har så vet jeg ikke om denne filmen innfridde eller er genial, og meningene kommer nok til å være delte.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse