Annonse

Filminfo og video

Appelsinpiken

Georg våkner opp til sekstenårsdagen med en gave fra fortiden i vente. Etter at de vanlige gavene er pakket opp får han tre konvolutter av mor. Hva er det? Det er fra far, han ville at du skulle få dem på sekstenårsdagen din, sier hun. Men Georg har ikke lett for å prate om sin avdøde far. På vei opp til fjellet, hvor han skal se en komet i bane som bare er synlig hvert femtiende år, begynner han å lese brevene faren skrev til ham før han døde. Historien er alt annet enn hva han forventet på forhånd.

De fleste kjenner til mannen bak denne historien, Jostein Gaarder og hans Sofies Verden. Appelsinpiken er en kjærlighetsfortelling, fortalt fra far til sønn. Selv om inntrykket av filmen er at den ikke makter å formidle innholdet i boka, så får man en smak av hva som må ligge til grunne for dette manuset. Gaarder er som kjent en veldig så habil forfatter og ville neppe skrevet en roman som blir lett overfladisk. Filmen klarer ikke helt å engasjere og det føles mer som et forsøk på ett eller annet som ikke klarer å innfri. Kanskje ville du følt noe mer etter å ha lest den, kanskje ikke. De to historiene som går parallelt i filmen, sønnens ferd til fjellet og farens fortelling fra fortiden veves sammen til en resultat som dog fungere i harmoni. Du glir lett inn i den ene tiden og over til den andre uten at det blir tafatt, og det er brevene som legger denne virkningen til rette.

I "flommen" av norske filmer er kanskje ikke dette den beste av dem, selv om det gjøres et ærlig forsøk på å gjøre ære på Jostein Gaarders roman. Den når rett og slett ikke opp til de helt store høydene, men for de som sverger til norsk blir dette sikkert en film å sette pris på. Dette er, på lik linje med alle filmer som viker fra den brede strømmen, noe som helt klart vil tilfredsstille sitt publikum, men ikke den jevne massen. Dette er selvsagt ikke noe negativt, det bøtter tross alt ned med smale filmer i lavlandet og de med forkjærlighet for norsk får det de vil ha i Appelsinpiken.

Men er du en av de som leste "Sofies Verden" og likte eller elsket den, så får du nok mer ut av å lese boka bak denne filmen. Grunnen til det er enkel i utgangspunktet; boka kan fylle alle tommerommene filmen skaper i handlingen. Det er den fordelen en bok har ovenfor en film. For det er det lille ekstra som gir det nødvendige løftet som mangler, den spesielle essensen som de riktig gode filmene har. Du sitter igjen og forstår at dette er en riktig så god historie, uten å føle at du har fått den servert. Litt på samme linje som en matrett som ikke er helt riktig tilberedt, du satte pris på smaken men sansene sier deg at noe ble liggende igjen på kjølerommet og fant aldri veien til gryta.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse