Annonse

Filminfo og video

Fritz Langs Metropolis

Metropolis

Karakter

4 
I en dystopisk fremtid lever arbeidere under en stor by (ganske selvsagt) kalt Metropolis og arbeider med maskinene som holder den skinnende byen oppe. Men en agiator Maria (Brigitte Helm) mot lederen i byen Joh Fredersen (Alfred Abel)
som bruker fredlige metoder får raskt støtte.

Imens er oppfinneren C.A. Rotwang (Rudolf Klein-Rogge) i gang med å lage noe han kaller maskinmenneske (vi ville vel kalt det en robot i disse dager). Sønnen til lederen Freder Fredersen (Gustav Fröhlich) viser knugende sympati for de utslitte arbeidere, mens Maria ses på som en trussel, og dermed er scenen satt...

Denne filmen markerer slutten på en periode i film historien kalt Ekspressjonisme som hadde sitt opphav i Tyskland. Det var en tendens som fikk stor betydning for videre filmuttrykk og kan ses både i Film Noir og endel regissører studerer denne perioden og måten å lage film på (deriblant Tim Burton).

Lyd
Noe må sies ang. lyd på en stumfilm. Siden musikken i stumfilmer var opp til filmfremviserne så kan man ikke være sikker på lyden må hører på filmen er opprinnelig ment for bildene, og dermed kan man risikere å få radikalt forskjellige filmopplevelser avhengig av hvilket sountrack som er lagt på.

I denne filmen hadde man på et tidspunkt et soundtrack laget av Queen for eksempel, som helt sikkert hadde blitt en unik opplevelse. Heldigvis var denne utgaven jeg fikk noe mer standard i lydbildet, selv man ikke kan vite om det slikt det opprinnelig var tenkt fra regissør Fritz Lang, eller om han i det hele tatt hadde noen tanker om det.

Bilde
Angående kamera og bilde kan det jo nevnes at dette regnes som en ekspresjonistisk, som vil si utpreget bruk av kulisser og skyggebruk som en del av skuespillet, og som ordet sier er skuespillet i filmene også nøye uttrykksfulle og ikke det vi i dag vi ville kalt realistisk, men dette brukes som et bevisst kunstneriskt grep.

Denne filmen er heller intet unntak. Spesialeffekten i denne science fiction filmen er  rimelig imponerende for sin tid, og man ser at dette er film som kostet astronomiske summer både i store sett og effekter. Men i motsetning til en tendens i dagens filmer så bringer effektene noe til historien i stedet for å være fokuset i en påkostet produksjon.

Dramaturgi
Som tidligere nevnt så mangler ca. en fjerdedel av filmen (selv om det sies at man har funnet de mistede delene rimelig nylig og kommer sikkert til å være inkludert i fremtidige utgaver av denne filmen, og dermed rimelig sikkert en bedre film). Dette er til ganske stor irritasjon for meg selv i alle fall, selv om filmen ikke lider sånn rent dramaturgisk av det fordi det fortelles en ganske klassisk (i allefall i våre dager) historie i dystopisk setting, og man kan rimelig kjapt se hvor dette bærer sånn rent dramaturgisk.

Ekstramateriale
Dokumentar om restaureringen av filmen.

Konklusjon
Et visuelt mesterverk for sin tid som inspirerer den dag i dag, men med deler som mangler, og min personlige karakter på denne filmen er ubrytelig farget av å ha sett nyere film, men utvilsomt et viktig stykke filmhistorie som burde ses!
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse