Annonse

Filminfo og video

Dr. Mabuse

Dr. Mabuse

Karakter

5 
Filmen handler om tittelinnhaveren Dr.Mabuse (Rudolf Klein-Rogge) som er psykoanalytiker og hypnotisør, men han er også en mester-kriminell, og liker å leke med menneskers skjebner.

Dette er en krimhistorie godt dyppet i det tyske ekspresjonismen, som jeg har nevnt tidligere er en retning som kom til filmen som kunsterisk retning fra teateret.
Denne perioden med eksperimentasjon på 20-tallet inspirerer regissører nå til dags også, (Tim Burton er kanskje det mest framtredende eksemplet her).  

Lyd
I stumfilmer er lyd og da spesielt bruken av musikk særs viktig for filmopplevelsen,
og i denne filmen må jeg si at de ulike musikkstykke fungerte særs godt, om enn dog noe repetativt i lengden, når ulike stykker brukes flere ganger. Musikken er til tider som støpt for handlingen på skjermen og det bidrar til en noen ganger uventet men interessant stemning.

Bilde
Man har et fransk uttrykk, Mise-en-scene, som løst oversatt betyr «det som stilles til skue» som et begrep som innebefatter kostymer, sett, og kort sagt alt som ses i et bildeutsnitt. I den tyske ekspresjonismen er kulissen ofte fulle av mønstre, skygger og andre grep som gir et særegent kunsterniskt uttrykk som jeg personlig i alle fall finner interessant. Nå skal det sies at Dr. Mabuse er film som kanskje ikke er like utpreget ekspressjonistisk som filmen som sies å startet det hele Dr. Caligari kabinett (veldig mange doktorer og historier om galskap var vanlige i Ekspressjonismen) men den filmen må sies å være rimelig ekstrem i sitt ekspressjonistiske uttrykk.

Siden filmen er en del av ekspressjonismen, så får man ganske overtydlig skuespilleri (dette er et kunstnerisk grep, ikke mangel på skuespillertalent i dette tilfellet). Og kulisser som gjengir indre stridigheter. Alt i alt, et interessant uttrykk.
Det må sies at Dr. Mabuse er glitrende spilt, og sikkert til inspirasjon hos fremtidige psykopater, jeg personlig mener å se klare trekk i Hopkins' tolkning av Hannibal Lecter for eksempel, men dette kan nok debatteres.

Dramaturgi  
Har nevnt at dette er en krimfilm, men hovedfokuset ligger hos skurken, heller enn etterforsker. Sånn rent dramaturgisk kan man lure på om en film i to deler på ca. 4t. 30Min. er litt i overkant, men begge delene er delt inn i 6 akter så om man ser filmen på dvd eller lignende, så skal det kunne være mulig å dele filmen opp i mindre sekvenser hvis det er ønskelig. Normalt ville jeg sett på dette som irriterende (tarantino chapter inndeling f.eks.) men i en stumfilm, og kanskje da spesielt i denne lange filmen, et velkomment grep. Ellers vil jeg si at filmen her, er vel så bra på actionseksvenser og tidvis bedre enn mange thrillere i nyere tid. Dette er videre styrket av interessant og nærmest suggerende musikk.

Ekstramateriale
The music of Mabuse – Dokumentar om bruken av musikk i filmen
Norbert Jaques - Dokumentar om forfatteren bak Mabuse
Mabuse's motives- Dokumentar om karakteren og fenomenet Dr. Mabuse

Konklusjon
En film som skapte et ikon som Lang jobbet med i opptil flere andre filmer som har blitt innlemmet videre i remakes og spinoffs av andre regissører. Dramaturgisk interessant pga. lengde og teknikk. En film thriller-regissører burde se og ta lærdom av.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse