Annonse

Filminfo og video

Command Performance

Den russiske presidenten arrangerer en fantastisk rockekveld både til ære for sine døtre og for å samle inn penger til sin kamp imot offentlig korrupsjon. Med flere kjente og ultrapopulære band på scenen, en stappfull sal, og champagne i glassene ligger alt til rette for kveld historiebøkene verdige. Men når scenen blir stormet av en gruppe hensynsløse terrorister som dreper rundt 200 personer og tar både kveldens store stjerne og presidenten med hans døtre til gisler mens de krever 1 Milliard Dollar i løsepenger bryter et helvete uten like ut.

Lite vet de om at trommisen Joe har ventet i kulissene på at konserten skulle bli ferdig. Med en fortid i en bikergjeng er Joe alt annet ukjent med effektiv voldsbruk og med et temperament uten like tar han alle midler og hjelpemidler i bruk for å redde både seg selv, presidenten og den kvinnelige popstjernen han gjerne vil ha til sengs. Terroristene skal få angre hardt på at de valgte nettopp denne konsertarenaen akkurat denne kvelden.

Sverige har alltid vært en stormakt for å regne når det kommer til musikk og jaggu har de ikke så vidt begynt å få noen anerkjente skuespillere også. Men skuespillere, artister og ikke minst svenske kjøttboller til side, deres mest brukte eksportvare innenfor filmbransjen heter Dolp Lundgren; en høy og svensk muskelbunt som kanskje ikke er mest kjent for sine evner som skuespiller. Her produserer han, han har skrevet manuset, han står for regien og neiggu spiller han ikke hovedrollen også.

I en graverende mangel på kreativitet har dette muskelberget snekret sammen en historie mindre original enn Hotel Ceasar. Basiskonseptet i dette makkverket kalt en film er som en blindkopi av Van Damme filmen Sudden Death med noen små forandringer. Konseptet med terrorister som tar over en konsertarena er jo greit nok, det samme er situasjonen med en prominent person i livsfare, det som ikke er fullt så lett å få taket på er Lundgrens evner som manusforfatter.

Den eneste årsaken til at man i denne filmen ikke finner alle klisjeene i boka er at filmen har for kort spilletid! Her har vi den barske helten som ikke tar fem flate øre for å knuse ett par skaller, den ekstremt bimbofiserte drømmedama, ungene i nød, den viktige personen som har tatt et dårlig valg i sin fortid, terroristen som ikke skyr noen ting for å oppnå sitt mål og føderale spesialstyrker som er like inkompetente som visse islandske økonomer.

Slikt kan glatt tilgis om actionscenene sitter, noe de ikke gjør i denne filmen. Mr Lundgren må som dirrigent for denne actionfesten hatt sterke spasmer i armene og en halvkilo grønn stær i øynene. Det skytes og smelles om hverandre, folk faller før slagene skal treffe og mye av karakterenes oppførsel under actionscenene vitner om skuespillere som kanskje ikke helt veit hva de faktisk driver med.

Utrolig nok er ikke disse scenene – eller filmen for den saks skyld – helt uten lyspunkter, ufrivillige som de er. Med et snev av vellkjent og kjærkommen svensk humor lar Lundgren rollefigurens bakgrunn som trommis komme tydelig frem når det gjelder til å ta kverken på terroristene. Her snakker vi effektiv bruk av både trommestikker og gitarer i en skjønn forening. Tåpelig men overraskende fornøyelig å bevitne.

Command Performance er en av de få filmene som nesten kan skape en forståelse for hvorfor folk laster ned filmer. Med et straight up idiotisk manus dynket i klisjeer og ispedd tamme og banale actionscener, karikerte rollefigurer og en passelig dose ufrivillig humor er Command Performance en action”fest” av den unødvendige sorten som fremkaller mer frustrasjon enn glede underveis. Men for all del. Lundgren er som Van Damme og Seagal; for fansen er dette sikkert et gullegg verdt å sette på peishylla.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse