Annonse

Filminfo og video

Luftslottet som sprengtes

Hvordan skal man ta tak i drøye 700 sider, en bok som ved høytlesning ligger på rundt 23.5 timer, og koke det ned til en film på 2.5 timer uten å gi filmen et preg av å ha vært gjennom et brutalt slakt? Det første man må vedkjenne seg og godta er at alt utenom og på siden av hovedhandlingen må bort. Det er rett og slett ikke plass til det. På dette punktet har de nesten gjennomført dette i filmen, med unntak av et tilfelle og det dreier seg om Erika Berger. Unødvendig å utdype dette, men truslene som ligger i episoden blir vage, diffuse og tåpelige. De burde enkelt og greit vært sløyfet fullstendig. Det blir et tarvelig forsøk på å skulle gi et inntrykk av skremsel. Problemet med å overføre boka til film er den enorme mengden med informasjon som gjør Luftslottet til den suksessen den er. Det er heller ingen tvil om at denne trilogien er noe av det bedre som er produsert av spenningsfilmer i Norden, men samtidig er det interessant å se hvordan de ikke er i nærheten av den kvaliteten en bok kan gi deg. Hvis du har lest boka blir det å se filmen som en opplevelse av å spole og hoppe igjennom handlingen. Inntrykket SAMMENLIGNET med boka er IKKE av det bedre.


Hvis du vil vite hvordan filmen er, rent isolert, kan det hende at en annen artikkel er mer tilfredsstillende enn denne serien som stort sett hyller bøker og gjør sitt beste i å ikke rakke ned på filmene. Det er mange som setter stor pris på både bøkene og filmene i Millennium trilogien, men vi kommer uansett ikke utenom det faktumet at de har slaktet handlingen for å klare å gjennomføre prosjektet. Og for mange fungerer dette utmerket. Men hvis du tar for deg for eksempel Mona Lisa maleriet, klipper det opp i hundre små biter, limer sammen de viktigste elementene og lar det trivielle overskuddsmaterialet som utgjør helheten ligge, kan du fint se at det er Mona Lisa du betrakter. Du vil ikke påstå at bildet er særlig godt, men det kan settes pris på i en minimalistisk sammenligning. På samme måte er det mange som også setter pris på og får mye ut av takbildet i det sixtinske kapellet, der gud berører Adams finger. Bildet symboliserer den gudommelige tilblivelsen av livet. Dette bildet, der kun fingrene er klippet ut og plassert i en rektangulær ramme, er et godt bildet selv om det er et utsnitt av helheten. Så det er forståelig at en del seere og ikke minst kritikere setter pris på den forkortede versjonen av Luftslottet som sprengtes.

Men det er jo klart, det finnes også øyeblikk i filmen som gjør den til en verdig avslutning på de tre filmene. Noen av de mest minneverdige karakterene filmene virkelig har gjennomført er det uten tvil den visuelle biten av både advokat Bjurman og Dr. Teleborian. De to rollene er utført med et sleskete og ufordragelig vesen til fingerspissen. Samtidig er den opplagte følelsen av at dette er Salanders seiersrunde er ikke til å unngå, men også en ren nødvendighet. For etter å ha vært gjennom denne jentas livshistorie, all undergravingen, konspirasjonene og uthengingen er oppreisning, hevn og  seier det du ønsker at skal vaie høyt i vinden. Samtidig ligger det visse overraskelser i historien, en historie som fremstår som en sofistikert versjon av Risk, Millennium-Risk om du vil, et sjakkspill der spillerne plasserer sine brikker i utvalgte strategier og venter på The Final Showdown, øyeblikket der de en gang for alle skal senke Salander-skuta en gang for alle. Samtidig seiler Millenniums skute med kaptein Blomkvist ved roret stødig ved hennes side.

Og boka, i alle fall i den norske oversettelsen, har også sine feil, eller i det minste EN gedigen blunder. 'Stillheten var til å ta og føle på' er den mest kriminelle litteratur-setningen som eksisterer i det norske litteraturlandskapet og burde bannlyses i all evighet. Den bærer preg av en mangel på evnen til å beskrive, ingenting er til å ta og føle på, det er skammelig å bruke denne setningen. Enhver forfatter med respekt for seg selv bør sky denne brune sneglen av en setning. Det bør legges ut ølfeller på plenen for at setningen skal drukne og utryddes med den samme lidenskapen som hatgruppen mot mordersneglen kan vise til.

Vel vel, mye er sagt om Millennium-serien i disse tre artiklene som legger bøkene og filmene på hver sin vekt for å veie kvaliteten opp mot hverandre. Bøkene er over alle sammenligninger det definitive vinnerlaget men det bør sies til slutt at vi legger vår respekt på bordet for de som tross alt gikk på kino og nøt hva de så. De tre filmene er, igjen rent isolert, gode filmer som vil bli vist mang en gang på tv, selge godt blant DVD klubber og dra inn sin del i inntektsbøtta gjennom DVD utleie. Så lenge du kan sette pris på et av produktene bør det vel holde for enhver kritiker, inkludert  undertegnede.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse