Annonse

Filminfo og video

Secretary

Men historien som filmen er basert på, er langt i fra så kompleks som det vi blir servert her. Filmen bygger på en novelle i samlingen «Bad Behaviour» av Mary Gaitskill og for å bygge dette om til en film, måtte det legges til en del handling for å gjøre dette mer overkommelig. Som oftest når vi her skriver om filmer som er basert på bøker så er det jo gjerne omvendt, at boka inneholder mer enn filmen. Når man da gjør en film etter en novelle, blir det annerledes. Mary Gaitskills fortelling er   en langt raskere affære og kan mer minne om en personlig opplevelse enn en fiksjon. Det er det erketypiske trekket av en tid der barna aldri flytter hjemme fra, aldri blir selvstendige og er fanget i et samfunn der de ikke klarer seg på egenhånd, men samtidig blir lullet inn i en tilværelse der to voksne fortsatt ikke har flyttet hjemme ifra. Det er mambobildet i fri flyt, hvit middelklasse ungdom som vokser opp med psykiske lidelser som et resultat av kjedsommelighet og trenger lykkepillens deilige bomullslandskap for å overleve. Når dette får utvikle seg fritt, ender vi opp med trailertrash som generasjonsbolig. Nå er ikke novellens lille innhold fylt med dette, men det er dette bildet som også lyser igjennom bakgrunnen.

Debby, som hun heter i boka, ser ikke ut til å ha særlig med utdannelse bak seg, men har tatt et skrivemaskinskurs og leter etter en jobb. Med tydelig dårlig selvtillit og innesluttet ytre ender hun opp som sekretær for en advokat. Etter noen ukers innkjøring, litt tastefeil og frustrasjonsutløp fra advokaten som er hennes sjef, blir hun kalt inn på kontoret og blir bedt om å bøye seg forover mens hun må lese brevet hun har maskinskrevet for ham. Mens hun gjør dette begynner det sadomasochistiske  ved handlingen. Dette er en mindre hendelse i Gaitskills fortelling, men i filmen utvikler dette seg til noe langt mer enn hard dasking. Det blir rett og slett en moderne og mer følelsesladdet Pretty Woman historie, med Dominans og Underkastelse. De åpenbare perversitetene er på god vei opp til overflaten og Secretary behandler dette som en helt og holden normal ting. Dette er jo ikke noe tema i det hele tatt i Norge, men i det dobbeltmoralske og pripne amerikanske samfunnet, har sex en helt annen status enn her hjemme. Filmen blir derfor langt mer spesiell på den andre siden av Atlanteren og kan bidra til langt mer diskusjon enn i Norge.

I novellen får man ikke inntrykk av at advokaten er attraktiv. James Spader, som spiller advokaten i filmen, er langt mer sympatisk og rollen er mer satt sammen av personlige komplekser og problemer enn den ufyselige karakteren fra novellen. Filmen blir mer askepott-aktig i sin kjærlighetshistorie, mens bokas versjon føles mer virkelig og ekte. Hendelsesforløpet der virker sannsynlig i forhold til filmens stilfulle kulisser og perfekte setting. Kulissene har et interiør og gjennomført tema som hele tiden forsterker den følelsesladdede stemningen. Dette er på alle måter en film du burde se, uavhengig om du er i par eller ikke. Det er ikke noe galt i å se en film som dette hvis du ønsker en uskyldig oppvarming før lørdagens moro setter inn, for den kan helt klart sette dama i stemning.

Dette er et tilfelle der filmen overgår originalen, og det er gøy å se at slike filmer fungerer så godt. Det er bare å si god fornøyelse.





Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse