Annonse
I 1988 kom BBC med en serie av The Chronicles of Narnia, som ble sendt på TV i Norge om vinteren i flere år. I alt ble det laget serie av fire av bøkene til C. S. Lewis – The Lion, the Witch and the Wardrobe, Prince Caspian, The Voyage of the Dawn Treader, og The Silver Chair.

Det er nok få som ikke kjenner historien om de fire søsknene Pevensie, Peter, Susan, Edmund og Lucy, og hvordan de først kom seg til Narnia. Det er krig, og de drar fra London og til landet, hvor de bor i et enormt hus hos en underlig professor. Der oppdager Lucy et skap, som tar dem inn i et annet land kalt Narnia. Der blir Lucy venn med faunen Tumnus, og når han blir bortført fordi han har hjulpet henne, drar de fire ut for å redde ham. Sammen kjemper de mot den onde dronningen, som har gjort at det alltid er vinter i Narnia, men aldri jul. De møter mange vesen de kun trodde fantes i eventyr, og kjemper på samme side som løven Aslan.

Hadde serien blitt lagd i dag, er det nok mange ting som hadde blitt gjort annerledes. Og sammenlignes serien med filmen fra 2005, er det mulig å si rett fram at den er dårlig. Skuespillerprestasjonene er ikke mye å skryte av, og spesialeffektene er heller ikke storslagne. Herr og Fru Bever er helt tydelig mennesker i halvbra kostymer, og noen ganger blir ting gjort så klisjé at man ikke kan gjøre annet enn å riste på hodet i skam. Men er ikke dette også noe av sjarmen?

Med tanke på at den ble laget i 1988, er den relativt bra. Dessuten er det også noe med skuespillerne i disse merkelige kostymene som gjør det både skremmende og ekte på en gang. Men det beste av alt er magien fra boka som virkelig er bevart i serien, fordi den er framstilt nettopp slik den er gjort. Siden det er en serie har det ikke vært nødvendig å fjerne noe fra boka – noe som til tider kan gjøre den litt langdrygt, men som også gjør at den er herlig å se på. Allikevel, det som virkelig gjør at den er så kjær for meg, og for alle andre som så på den da den ble sendt på TV på nittitallet, var at det var et barns første møte med den magiske verdenen Narnia, spent over 6 episoder på 30 minutter hver. Å se på serien er som å stige inn i barndommen, og jeg tror nok ikke jeg er den eneste som ikke synes det blir jul før serien er sett.

For meg er serien som en gammel, slitt bamse – for folk som ikke så serien som barn, vil den være ganske så elendig. Men for meg, gjør affeksjonsverdien den større enn noen ny film kan gjøre Narnia.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse