Annonse

Filminfo og video

Christmas at the Riviera

Christmas at the Riviera samler en haug med deprimerend historier i det samme hotellet ved juletider, men selv om ”Christmas” ligger i tittelen ble jeg ikke annet enn tappet for julestemning. Den kommende erkebiskopen av Dorking, Miles, er på ferie med konen han nylig har vært utro mot, mens han kommer seg fra et tidligere hjerteattakk.
Enkemannen Dennis er der sammen med sønnen Tim og den avdøde konens aske som han behandler som om hun fortsatt skulle vært levende. Tim har ikke hatt noen kjæreste siden han ble dumpet året før, og faren prøver derfor å fikse ham opp med den sexgale Avril, en dame i femtiårene som jeg ble overrasket over å finne ut spilte Ms. Trunchbull i Matilda fra 1996.

Min favorittkarakter er spilt av Warren Clarke, en gammel grinebiter som tar respekt ved å rakke ned på alt og alle han ser og møter, mest av alt sin egen kone (”This is the wife. Don’t laugh.”). Han gjør en imponerende innsats for å få publikum til å mislike karakteren, og bare på grunn av det liker jeg ham bedre enn noen av de andre.

Hotellets bestyrer drar for å besøke faren etter et slag, og overlater ansvaret til hotellets assisterende bestyrer, Ashley, som tilfeldigvis også er hotellets mobbeoffer. Ashley har hatt mange ideer til juleprogrammet, men forslagene hans har alltid blitt avslått, da sjefen er den som rakker mest ned på ham av alle. Når han får ansvaret for hotellet ser han på det som sin store sjanse til å sette visjonene sine ut i livet, men som med alt annet i denne filmen gir det et deprimerende resultat.

Når man tenker på hvilke fantastiske britiske komedier som har nådd Norge, kommer det som en liten overraskelse hvor dårlig denne er i forhold. Karakterene fra de forskjellige historiene har veldig lite å gjøre med hverandre, annet enn det at de iblant sitter i bakgrunnen, fordi de tilfeldigvis er i samme rom. Det er som å se fire forskjellige situasjonskomedier som har glemt å ta med humoren. Jeg prøvde å se filmen én gang til, for å se om det bare var meg selv som ikke hadde forstått vitsene da jeg så den første gang, men den viste seg å være enda verre. Ikke bare var den like deprimerende som før, den var også mye kjedeligere.

Produksjonsstandarden er lav, så de har ikke fått med noen store navn, men de har fått flere med som minner om kjente skuespillere. Miles ligner iblant Robin Williams og Dennis ser nesten ut som Cheswick fra Gjøkeredet.

Jeg kan virkelig ikke anbefale denne filmen. Det er ikke sant at jeg ikke forstår humoren, den er bare ikke morsom. Om man skal lage en komedie hvor all humoren ligger i å le av andres ulykke er dette et godt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres, for selv om det virker sadistisk å si, finnes det måter å gjøre dette rett på. Bare se på Rat Race eller European Vacation.

Christmas at the Riviera tappet meg for julestemning, men siden det er januar skal jeg ikke slå den så alt for hardt for det.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse