Annonse

Filminfo og video

Up in the Air

Han er i luften 320 dager i året, og har tilpasset livet sitt etter dette. Iblant holder han også motiverende taler om livsstilen sin, hvor han sammenligner livets tyngde med en lett koffert. På en av reisene sine møter han Alex Goran, som også har et reiseyrke. De bestemmer seg for å møtes hver gang timeplanene deres tillater det, og utvikler gradvis et forhold. Når Natalie Keener, en nyansatt i firmaet Ryan jobber i, prøver å revolusjonere arbeidet deres med ideen om å bruke webcam, for å spare en haug med tid og penger, tar han henne derfor med på sin neste reise, for å vise henne hva det er han driver med, men er det for klientenes beste, eller for å kunne beholde sin egen levemåte?

Det jeg la mest merke til da jeg så denne filmen var hvor mye den skilte seg ut fra de fleste andre romantiske komedier. Det var flere ganger en scene ledet opp til å bruke de samme klisjéene jeg har sett mange ganger, men unngikk dem. Det slo meg da at dette er fordi Up in the Air ikke er en vanlig romantisk komedie laget for underholdningens skyld, det er en film som følger livet til en person på en så realistisk måte som mulig.

Det som virkelig gjør Up in the Air realistisk er forholdet mellom Ryan og Alex. Hver gang de er i en scene sammen utstråler begge en slags stolthet, som om de ser seg selv ett hakk mer modne enn de forelskede parrene som svever av glede når de møtes igjen, men holder samtidig en barnlig, nyforelsket tone, her spesielt Clooney. Dette hadde selvfølgelig ikke vært slik uten Clooney og Farmigas talent for skuespill. Om man ser på den éne, mens den andre snakker viser de en naturlig reaksjon som gir et kort innblikk i hvordan dialogen blir mottatt av den andre karakteren. Det er en situasjon som er veldig lett å kjenne seg igjen i. Anna Kendrick gjør også en fantastisk jobb som Natalie, men jeg skal ikke gå noe særlig mer inn på det.

Filmen viser en del av reaksjonene Ryan og Natalie får av å fortelle folk at de er blitt sparket. De fleste tar ut sinnet på dem, mens andre går gråtende ut. Og i ett tilfelle:
- Don't sweat it. I'm pretty confident about my plans.
- Really?
- Yeah. There's this beautiful bridge by my house. I'm gonna go jump off it.

Fikk meg til å tenke over levemåten deres. Ikke bare krever dette en veldig sterk psyke, men også tilpasningsdyktighet av de ekstreme. Regissøren av filmen, Jason Reitman, er ekstremt god til å på logisk vis gi en forklaring på noe som ingen vanligvis ville klart å forestille seg som mulig. Alle vet at et liv hvor man flyr 320 dager i året ville vært ekstremt ensomt, men med Reitman og Clooney virker levemåten overbevisende. Og ikke bare overbeviser Reitman seerne om dette, han går også inn for å motbevise sin egen forklaring. Jeg forstår godt hvorfor Up in the Air er blitt nominert til en Oscar for beste film. Up in the Air har ikke bare en ekstremt god åpning, men etter hvert som karakterene utvikler seg blir historien bedre. Det er en film som vokser sammen med dem, og når skyene filmes ovenfra for å symbolisere slutten vet man at man virkelig kjenner Ryan Bingham.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse