Annonse
Frank Martin er alltid anstendig kledd i dress, han kjører en noe modifisert BMW 735 og lever sitt liv etter noen få, men strenge regler som alltid holder han utenfor problemer og livsfarlige situasjoner. Med en bakgrunn som en hedret spesialsoldat og uante evner bak rattet har Frank blitt mannen de kriminelle ringer når de skal ha fraktet en pakke fra A til B. Hans særegne evner gjør at han alltid lykkes, men når han i et svakt øyeblikk åpner pakken kastes han ut på et livsfarlig eventyr som vil gjøre det ytterst begredelig å være kriminell.

I seriens andre kapittel har Frank roet det hele ned noen hakk og som en liten pause fra sitt ellers så actionfylte liv har Frank tilbragt en måned som sjåfør for barnet til en rikmannsfamilie. Men det som burde ha fortonet seg som en rolig ferie uten utidige dødsfall og livsfarlige situasjoner ender opp i en enmanns-krig når barnet blir kidnappet og gjerningsmannen har ingen intensjoner om å la Frank leve et langt og lykkelig liv,  heller tvert om men han burde muligens ha gjort litt mer research før han tok fatt på Frank, for når en unge er i livsfare er ferien slutt og Frank er tilbake for fult.

Denne dobbeltfeaturen åpner som en særdeles sterk utgivelse med Transporter 1 hvor Luc Besson og Robert Mark Kamen har skriblet ned noe så sjeldent som en troverdig og realistisk actionhistorie hvor nøkternhet er selve nøkkelen til suksess. Misforstå meg rett, for når Jason Statham som Frank Martin flekser til med muskler og våpen er dette alt annet enn nøkternt i ordets rette forstand. Her sitter til og med humoren som ett skudd, og filmens progresjon er tilnærmet perfekt der den går fra å være litt lett til beins med masse humor for så å forandre uttrykk til en blodseriøs actionaffære av ypperste kaliber.

Det andre kapitelet er imidlertid et helt annet dyr; for her kastet både nøkternhet og troverdig ut av vinduet i syvende etasje mens vi tilbake sitter med en evigvarende karusell med eksplosjoner, skytescener og slosskamper i skjønn forening mens alle små grå kan en (u)fortjent ferie. Denne actionfesten har imidlertid sine lyspunkter for Jason Statham er fortsatt drittøff som Frank Martin og som en av hans motstandere møter vi Kate Nauta som en slags übersexy drapsmaskin som elsker våpen, død og dævelskap.

Lyd og Bilde.
Utgivelsens første film er noe som er nesten overraskende imponerende på selve bildekvaliteten. Vi forbinder ofte betegnelsen1080p med fantastiske farger med et fantastisk smell, en like fantastisk dynamikk osv.. Men Transporter 1 er langt mer nøytral i sin bildegjengivelse. Fargene er gnistrende klar og nøkterne - inntrykket av å se på noe virkelig er langt sterkere enn i mange andre filmer i samme stil. Her kan vi lett se strukturen i murmalingen og nesehåret til Statham (for de som har den lysten).Men imponatorfaktoren kommer først i filmens mørke scener hvor vi får servert et rått sortnivå som gir bildet en helt sinnssyk kontrast. Godt akkompagnert av et DTS-HD Master lydspor som utnytter alle kanalene er dette rimelig spiselig. Lydbildet er SVÆRT både i høyde, bredde og dybde; bassporet går dypt som rakkern og det byr på en heftig snert. Dessverre ble det i noen få øyeblikk også en smule skarpt og ufokusert i henhold til detaljplasseringen.

Det andre kapitlet er imidlertid et helt annet dyr! For her er nøkternheten kastet ut av vinduet i syvende etasje til fordel for ekstremt oversaturerte farger, en enorm kontrast som bidrar til at detaljeringen lider igjennom  hele filmen. Til gjengjeld er dette meget glattpolert og nærmest eventyraktig. DTS-HD Master lydsporet gir deg på sin side enkelt følelsen av å befinne deg midt inne i en krig for her smeller det til samtlige høytalere mens basstrykket er markant, kulene hviner med et enormt snert og detaljeringen er mer enn ok. Stemmer er også meget godt artikulerte med en god pondus hos mannfolka og en meget god luftighet i de øverste frekvensene hos damene. Sammenlignet med lydsporet på The Transporter 1 BD føles dette lydsporet en anelse mer studio-aktig med litt mindre dybde, bredde og høyde.

Konklusjon.
Til prisen av 1 er denne utgivelsen et lite kinderregg med noe for de fleste av oss. Den første filmen er en soleklar fanebærer for den realistiske actionfilmen mens toeren er stikk motsatt; hvor ene holder seg på et realistisk og engasjerende nivå tar nr 2 steget over i action-fantasiens verden og flesker til med en lang rekke actionscener som bugner for mye pop-corn relatert moro.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse